Utfordre komfortsonen

Mange av oss har lett for å havne/være i en komfortsone. Man vet ka man har og ka man får. Men også ka man vil og ka man ikkje får. Allikevel forblir man i boblen og lever livet ut med å hele tiden sitte inne med mye energi/ideer/den virkelige "jeg".

Hva syns du er vanskelig å ta steget videre fra/til? Hvorfor tar du ikkje et tigersprang/hva hindrer deg? Ka mener du må til i praksis for at du skal ta de små stegene (som for deg e store, men for andre/og i realiteten egentlig e små)?

Noen som har erfart å være i en boble og klart å komme seg videre i livet? Hva med å dele erfaringer?

Andre som faktisk aldri har hatt problemer med å "være seg sjøl" og gjøre/søke det man ønsker? Tips?

Hvilke metoder/verktøy benytter man for å bli trygg på seg sjøl og andre? Er det negative/uting/enkelte type mennesker man bør holde seg unna i en slik prosess, eller blr man "face" problemet/utfordringen?

Hei fin tråd . Det handler mye om evnen til å legge ting bak seg se fremover .Måten en tenker på og mennesker rundt en har større påvirkningskraft en de fleste er klar over :-D

Så hvis man har de rette personer rundt seg, som støtter deg når det trengs, så kommer man lettere videre i livet? Verre e det vel med dem som har gått på et par smeller og graver sin egen grav med å fortsette med de samme, feile valgene!? For ikkje å snakke om mangel på trygge omgivelser. Desto vanskeligrre e det å komme videre..enda verre e det hvis omgivelser hindrer eller tråkker deg noen ned i skiten i stedenfor å backe de

Livet kan sende mye i ens vei . Det handler om hva en selv, gjør det til alltid to valg legge seg ned å reise seg opp igjen , Tilgi ikke fordi du må føle for å tilgi, men som en bevist handling , du velger da bort det som ikke er bra for deg ,og blir sterkere som menneske og får indre fred :-D

Er enig i Villrosa,- man må bli flinkere til å velge bort dårlige energier, i form av "energivampyrer" , stress(ikke like lett), og ikke være då redd for å "ta på følelsene" sine,- mange eg jo livredde for å føle seg nede. Synes komfortsonene mine blir tøyd rett som det er, men er kanskje litt sånn når man driver egen business.. Lære seg å ta imot, og åpne opp😊

Då eg gikk pp en smell på jobben sykemeldte eg.. til slutt..måtte ha oppbacking av foreldre for å innse at det faktisk ikkje var noe galt i å ta en pustepause/samle kreftene og få tilbake gnisten. Har også styrt unna "venner" som ikkje engasjerte seg og nedprioriterte meg. Bare eg besøker fysioterapeut eller kiropraktor, så kommer eg i godt humør :-p

Vel... Ja, jeg kunne nok prøvd mer å bevege meg utenfor diverse komfortsoner jeg har, men hver gang jeg vurderer det, så tenker jeg meg godt om og kommer frem til at det er lite hensiktsmessig å faktisk forlate komfortsonen.
Det vil ikke gi meg noe nytt, det vil egentlig ikke gagne meg mer enn det å forbli i komfortsonen.

Å bryte komfortsonen, kun for brytingens skyld er ganske irrelevant for min del.

Hehe @ powpow må du bryte deg ut da :) ?

Egentlig litt forståelig - folk vet hva de har. Komforten er jo i komfortsonen (🎳). Så om en er komfortabel med komfort er komfortsonen stedet med stor S. Dessuten er bryting for brytere. Er en ikke bryter er ikke bryting tingen med stor T.

@løvetann

Noen vil kanskje mene at jeg burde det. Selv så ser jeg ikke poenget.
Komfortsonene mine er tross alt ikke SÅ små. :P

@ powpow

Sliter litt med å svare på den. Jeg vet jo ikke hvor små de er ..... :p

Var nettopp hos fysioterapeuten min og fikk et par nåler i meg og lit knaing..fantastisk deilig følelse å få vekk litt spenning (av nåler)..vært litt lei i det siste, men no e eg på gang igjen..hehe...klar for en ny smell...uansett, det e ikkje noe galt med komfortsonen..men hvis man har behov for å komme et steg videre til noe bedre (gitt at enkelte ting med livet ikkje e så bra), eller man vil tøye grenser, så e det jo greit å ta et sprang eller to?

Blingbling: folk vet ka de har...men e de fornøyd med det de har? Med tanke på spørreundersøkelsen som var gjort blant eldre på gamlehjem, så angret de blant annet at de ikkje hadde gått for den store kjærligheten, at de ikkje viet barna så mye oppmerksomhet/jobben kom i veien, og at de tok feile jobbvalg, etc...

Så lenge man e fornøyd med livet, så vær så god bli i komfortsonen :-)