Vi er veldig ulike mennesker her. Noen skriver langt, noen er selvutleverende, noen fjaser, noen tar sex-hentydninger hele tiden, noen er selvmedlidende, noen synes agurker er høyden av humor, noen er for akademiske, noen må skrive bæsj og tiss i annethvert innlegg, noen er impulsive, noen kan ikke norsk og noen har ikke hørt om tegnsetting.
Og noen klarer ikke å la være å være ondskapsfulle, eller henge ut andre eller fortelle dem hvor kjedelige, dumme eller uinteressante innleggene deres er.
De i den andre kategoriene har jeg lite sans for, men når det gjelder de første kunne jeg tenke meg litt mer raushet og toleranse. Det er mange av de i første kategori som irriterer meg, men jeg har ikke tenkt til å bruke livet mitt på å løpe etter dem og fortelle dem det. Kan du ikke skrive riktig norsk? Ikke mitt problem. Skriver du langt? Det kan jeg hoppe over på et sekund, eller kose meg over hvis det er godt skrevet. Er du selvmedlidende? Jeg kan hoppe over, eller gi sympati. Koser du deg over agurker. OK. Ikke min humor, men det som kjeder meg vil sikkert more mange andre. Og det gjelder de fleste innlegg. Live and let live.
Man skal ikke plage andre, man skal være god og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil. Jeg tror vi trenger litt god gammel kardemommelov her.
For min del flørter jeg såpass heftig om dagen, at jeg i hvert fall ikke har tenkt til å bruke tid og energi på å tyne andre. Gå ut i livet, flørt, elsk, gå på date! Det er vår! Og neste gang du får lyst til å si noe som vil såre andre så skriv en førstemelding med sus i i stedet. Det er faktisk dating vi er her for.