@ Amourine, @ Zitelle @ alle andre bra folk,
Jeg følger med dere ut og takker for meg.
Etter tre uker her nå og noen uker en gang i høst er det litt nok for egen del. Jævlig mye koko humor, slående subtilitet og noen heftige brottsjøer er det jeg tar med meg og takker for.
Personlig har jeg aldri vært noen stor fan av nettsamfunn, og kommer ikke til å bli det heller, men det er jo nuss at det som per formål skal bringe kun to sammen, like godt kan bringe mange, og da er det ikke polygami vi snakker om.
En særlig takk til Morten G i sukker.no for meningsutvekslinger off the beaten path.
En siste ting forresten.
Vi bygger skole på Haiti. Eller, det vil si, skolen er der, siden 2000, men vi mister bygget og må finansiere nytt samt tomten det skal stå på. Skolen drives i dag svært vellykket på frivillig basis fra Norge, og holder de facto liv i over 100 barn lokalt i slummen i hovedstaden Port–au-Prince. Så grim er jo virkeligheten. Vi spiser hva vi vil, de spiser gjørme. Some difference.
Så, jeg klarer å skaffe pengene til bygg og tomt, det er ikke rare greiene, vi snakker vestens desidert fattigste land og, hold deg fast, samtidig verdens tredje fattigste, men det trengs faddere for å sikre at tilbudet kan gis fremover også, og det trengs så jævelig, verdensøkonomien går i feil retning her. Dersom du ser verdien av å gi en hånd når en hånd behøves og kanskje også ser galskapen i den ultramaterialismen den forestående juletiden representerer, så besøk gjerne
http://www.prosjekthaiti.no/
jeg håper du blir gledelig overrasket over hvor personlig et fadderskap kan være. Vet at noen herfra allerede har blitt faddere, det takker jeg mer for enn noe annet. Vent litt. Det er det jeg takker for. Takk. Uendelig.
Vanadium – out of this game -