Hva gjør du hvis...

Du er en mann som i tre år har hatt et forhold til en kvinne. Dere har planlagt å gifte dere denne uken.

Tre dager før bryllupet får hun brev om at hun blir deportert til Canada, og dere vil derfor ikke lovlig kunne gifte dere her.

Tar du da og:

a) Følger etter henne til Canada?

b) Gir deg selv en pause for å finne en ny kvinne du kan bli glad i?

c) Registrerer at mannen til din eritreiske leieboer har blitt arrestert for vold i julen, og bestemmer deg for å sjekke opp henne, siden hun ser ut til å bli ledig?

@Haakon: Det later til å være et definisjonsspørsmål. Et tre års forhold betyr jo at det ikke er proforma, men det hadde nok ikke kommet hvis ikke deportasjonsspøkelset hang over dem.

@Haakon: Du har så absolutt et poeng.

Nå hadde den han skulle giftet seg med, en eks-ektemann som hadde truet både henne og den håpefulle brudgom på livet, og en eks-eks-ektemann som hadde brent henne med sigaretter over hele overkroppen, så jeg tror dessverre ikke han ser på det som noe problem. Man har en tendens til å venne seg til de merkeligste av situasjoner...

Det er et ekte case. Og det er usigelig trist på mange nivåer.

Og når jeg legger det frem her, er det fordi jeg sliter så hardt med å forstå psykologien i det, og håper noen kan hjelpe meg å forstå min bekjente som står midt oppe i det.

@Kiara: Ikke jeg heller. Hadde det vært meg hadde jeg undersøkt arbeidsmarkedet i Canada. Og at alternativ c ble nevnt to dager etter at deportasjonsbrevet kom, sjokkerte meg dypt.

Tenkte problemer kan man ikke løse, så spørsmålet forblir spekulativt og ubesvart :)

Alle vi vennene hans og familien lurer på om det har rablet for ham. Vi har vel alltid visst at han er en 'pragmatiker' og ingen stor romantiker, men nå går det over stokk og stein. Jeg prøvde å tenke at det var fordi han var fortvilet over at kjæresten hans ble deportert, men da han sa 'Hvis jeg skal hoppe over gjerdet der det er lavest, kan jeg bare gå ned i etasjen under' - med påfølgende forklaring om vold, arrestasjon m.m. da trodde jeg ikke mine egne ører.

Jeg prøvde å overtale ham til å gi seg selv litt tid, og at det fantes masse flotte kvinner som ser etter kjæreste, men han vil ikke 'lete'.

Ikke så sikker på om jeg hvis jeg hadde vært 30-åring med tre små barn og som var traumatisert etter vold fra ektemannen, hadde blitt happy for å plutselig få en 50-åring amorøs husvert som bor i samme hus på døren heller.

1. Du elsker henne ikke. Da hadde du ikke nølt med å dra etter henne.
2. Du vurderer andre alternativer med en gang = se punkt 1.
3. Sjekke opp leieboeren er direkte ufint. Synes synd på den stakkars dama som først blir utsatt for vold for deretter å bli sjekket opp av en som har et maktforhold i form av en leieavtale med henne.

PS: bytt ut "du" med "man"

@Krizstian: Jeg kunne ikke vært enigere.

Muligens er han "bare" frustrert? Deporteringsbrevet kom jo kun to dager før alternativ c. Kanskje er han veldig glad i dama si, selv om han ikke viser det på en måte som er allment "akseptert". Men drittsekk er han, som faktisk sier slike ting! Folk har som regel ei sperre, men det mangles visst her. Kjenner en som har vært i lignende situasjon, han dro etter dama si etter å ha fått tenkt seg om.

@Lexi

Du skriver; "Jeg prøvde å overtale ham til å gi seg selv litt tid, og at det fantes masse flotte kvinner som ser etter kjæreste, men han vil ikke 'lete'.".

Disse flotte kvinnene du snakker om, tror du virkelig de vil ha en fyr med en slik atferd/holdning som dette?
Ikke? Nei da var det kanskje ikke mye poeng i å prøve og overtale han da?

Dette oser frustrasjon og bitterhet lang vei av denne fyrens avgjørelser/holdninger.
Ikke virker han spesielt interessert i denne dama fra Canada heller når en gir opp så fort.

Nei, denne fyren er det nok ikke mye håp for så lenge han har den oppførselen/holdningen som han har.