Etter brudd, når er man psykisk klar?

... Ja, når er man psykisk klar etter ett brudd til å møte en ny ? I mitt tilfelle,- man har blitt dypt såret og er litt redd for å bli såret igjen... Er man klar noengang ? Har veldig lyst til å møte noen igjen, en mann som bringer glede og ikke sorger inn i et forhold. Men kjenner at jeg nesten ikke tør ? Hva om man ikke har blitt sterk nok psykisk selv til og også bidra til at den "nye" får det fint sammen med meg... ? Hvordan kan jeg vite om jeg er klar til å gi av meg selv igjen... Noen som har følt det liknende ?

Det kommer helt an på den jobben du gjør i forhold til egen psyke. For det handler om akkurat det. Tid er relativt. Hos noen går det årevis, andre bruker et halvår. Jobb med egne følelser og tanker. Erkjennelse og aksept er noen stikkord ;) Men til slutt handler det også som du sier, om å tørre :)

Ts Siden du er på sukker har du alt tatt et valg ,legg det som var vondt bak deg løft blikket ,Ikke alle menn er ute etter å såre være utro men finne ei å elske .dypt ærlig og inderlig
Se på deg selv som et verdifullt menneske for det er det du er . når alt kommer til alt ..

Godt råd fra nigma; plutselig er det en annen som er mer viktig! Been there...

Du vil føle deg bedre, helt sikkert.

En statistikk jeg leste sa at menn stort sett er i et nytt forhold 3 mnd - 2 år etter et brudd. Damer er alene 2-8 år før de er i et nytt forhold.

Har lest et sted at det i snitt tar ca 18 mnd for en mann.

Statistikker stemmer ikke alltid, men når jeg ser rundt meg så er det faktisk ofte slik... Menn er sjeldent lenge alene.

Engangstruser er vel heller ikke så stas i lengden ;-)

Tja, hva skal jeg si...sterkt å høre om deres ulike erfaringer. Det sies at et kjærlighetsbrudd er den eneste begravelsen ingen sender blomster til. Det kan være en voldsom sorg i det å miste en man har vært så sterkt knyttet til! Har selv opplevd et opprivende brudd etter nær 14 år sammen med min ungdomskjærlighet. For meg tok det i overkant av 2 år for å komme over det. Hun fikk seg en ny kjæreste etter 1.5 år. Jeg er fortsatt singel - det er derfor jeg er her m.a.o ;-) Har innsett at ingen kan erstatte henne, men er nå åpen for en ny sjel som jeg kan slippe innpå meg og bli glad i. Nigma; jeg ler meg nesten ihjel....:-) Engangstruser er gjennomsiktige og veldig lite sexy (har jeg hørt) Må dere alle få en god kveld!

Ja, de er det. Har fersk erfaring fra de nyeste gjennomsiktige trusene på markedet. Har ligget noen måneder på sykehus. Ikke at de trusene var det verste altså. Eller jo kanskje ;-)

heldigvis så har de omtrent sluttet med de hullete trusene på sykehuset @oppriktig flirer nå er det de hvite tynne syntetiske som er inn der haha ;)

Anonymia:

Som du skjønner av det de andre skriver er det ikke et visst antall dager eller måneder. Det er en tilstand og følelse. Først åpner man langsomt for å hilse på andre av motsatt kjønn, med en positiv innstilling om at en faktisk kan treffe noen. Langsomt eller raskt vil du kanskje date noen en gang uten resultat, andre mange ganger med eller uten besøk i halmen. Så plutselig er det en av alle de forunderlige mennesker der ute som er så bra at du vil se den igjen og igjen.
Det skjer ikke om letingen ikke er avslappet. Så lenge du ser etter argumenter for å si nei, vil du alltid finne en flekk på tennene, eller en språklig vending eller et holdningsuttrykk eller hva vet jeg som vil sperre deg for å lykkes. Når sperrene er borte, uten å ha satt inn desperasjonen så kommer ting av seg selv.
Så mitt råd er slipp eg løs fra deg selv, mer enn fra eksen. Den er borte, og har ikke noen med hva du gjør. Hvorfor la den påvirke da. Legg bort selvmoraliseringen, tør å invitere noen hjem eller bli med noen hjem, oppdag nye sider ved deg selv ved å møte andre og nyt overgangsfasens gleder. Om du er en av de som kan ta en ons på direkten, eller trenger tre dater og tre baser så la det være ditt liv, og ikke moraliser deg bort fra mulighetene som ligger i å være singel. Forhold vokser ikke tu av ventingen, men av møtene...

@Mundari: Så sant, så sant.....

Menn er da kanskje flinkere til å slippe seg løs for å gå videre.

De fleste menn jeg kjenner som er skilt hadde ny kjæreste klar før bruddet var et faktum. De som ble tatt på sengen av bruddet har gjerne brukt 3-6 måneder på å være i et nytt forhold.

Kvinnene har i snitt brukt 2-uendelig år med å gå inn i et nytt forhold.

Da jeg gikk fra min mann sverget jeg på at det skulle gå minst 5 år før jeg i det hele tatt ville vurdere en ny mann i mitt liv. Bare tanken på at en mann skulle ta på meg gjorde meg fysisk dårlig. Men tiden leger - noen ganger fortere enn man tror. Etter ca. 18 måneder var det en mann som jeg plutselig registrerte som kjekk. Før det hadde de ikke dukket opp på radaren min engang. Etter to år begynt jeg å legge merke til menn mer fysisk. Et par sterke hender, et par pene øyne, et par brede skuldre, et nydelig smil. Jeg begynte å diskret sjekke ut tilstedeværelse av giftering når jeg så en mann som fanget min interesse. Samtidig begynte jeg å kjenne at jeg hadde det så godt med meg selv at jeg visste at jeg var klar til å være den gamle meg, som kunne le og tøyse og gi all min kjærlighet til et nytt menneske. Men fortsatt ventet jeg noen måneder til, for nettopp fordi jeg hadde det så godt, så var jeg redd for å gå på det emosjonelle pariserhjulet et nytt forhold kan være. Når jeg etter så mange år i mitt private fengsel endelig var kommet ut, var jeg klar til å ta sjansen på noe nytt?

Men så etter nesten tre år, så kjente jeg at jo: Nå er det riktig for meg. Nå har jeg lyst på ny kjæreste, og kan gå inn i et nytt forhold uten å ta med meg bagasje fra det gamle, og kan fokusere på bare de hyggelige sidene ved det å ha kjæreste. Og da visste jeg at jeg var helt klar, og meldte meg på sukker. Hvor lang den prosessen er for deg vet bare du, men lykke til :-)

Tusen hjertelig takk for svar, fornuftige svar, gode svar, hjelpsomme svar. Det er helt rett det dere alle skriver. Det hjelper at det "ikke er bare meg" også faktisk. Søker en snill mann. Han skal jeg finne. Om jeg så må lete i 100 år. Veldig fornøyd med å være singel så føler at jeg har nådd målet, for man er nenlig ikke klar for en ny før man har lært seg å glede seg over å bare være aleine- trenger egentlig ikke noen. Men gjør jo såklart det, en som kan gjøre dagene enda bedre :-) God kveld