Min situasjon er egentlig ikke så ulik din tatiana72, i hvert fall i teorien.
Har ikke kjæreste, har ikke barn, vi er en liten familie som feirer jul sammen i Trondheim (jeg bor i Oslo). Men 3.juledag reiser jeg hjem til meg selv og er og blir alene. Med unntak av et par romjulstreff og noen middager og nyttårsaften med et knippe gode venner nyter jeg myyye tid for meg selv. Men jeg føler meg elsket, er aldri ensom, jeg koser meg glugg i hjel alene og jeg savner ingen kjæreste å feire jul med heller (fint med, fint uten også). Jeg har 1 stykk julepynt hjemme (et lysende Ikea-hjerte), gjør ingen forberedelser som skaper stress, baker ikke et eneste slag, tar lett på husvasken og jeg handler kun 2 gaver hvert år til aller nærmeste, alle andre/venner er avlyst på pengebyttegaloppen).
Julestemning er ro og fred, tid til ettertanke og lesing, Disney, god mat og vin, Flåklypa, kos, sove, møte noen venner, være mye for meg selv, fyre i peisen, gå turer – ofte og gjerne alene. Ikke for å rosemale min egen juleopplevelse. Men, det interessante er at vår situasjon slett ikke er ulik ”på papiret”. Så jeg tenker at ditt fravær av julestemning sitter i sjel og hode og i din selvfølelse og dine tanker. Det kan høres ensomt ut!?
Jeg kan også finne på å si det samme som deg; ”endelig sove og slappe av hjemme”. Poenget er at jeg virkelig mener det, og når jeg sier det til andre så tror de meg, fordi de vet at jeg mener det. Ingen mistenker meg for å være ensom og ønske meg noe jeg ikke har, selv om jeg er mye alene. Du har sikkert tenkt over dette selv. Det sitter i hode og tanke. Det fine er, at det kan endres:-) Men; det er ingen grunn til å føle seg ensom i romjulen. Kom på forumtreff, da vel. Tenkte å skrive til deg på PM, men du har blokkert for match under 70, så da ble det her. God jul!