hmmm..kanskje det ikke var så lurt?

Er det mange her som googler personene de skal ut med før de går på date? Si man har pratet her inne en stund, det virker som en god person, man avtale å treffes og utveksler mobilnummer. Hvor mange er det som da googler personen utenom sukker? Eller lar dere bevisst være og heller holder deg til sukkerprofilen? Hadde vert interessant å høre....

Sjekker gule sider og evt Facebook, men jeg snubler ofte over sånne "rare" typer som ikke er på face. :)

Ingen av familien min og ikke mange av mine venner er på FB.

Er vi rare, @josy67?

Jeg gjør det aldri selv, men alle mine dater har sjekket min Facebook side før vi møtes. Har nå slettet en hel del fra tidslinjen. 😉

Neida, EiKvinne. Ikke meningen å tråkke noen på tærne her. Legg merke til at jeg brukte anførselstegn.
Men det er jo veldig mange som er på FB da. Blant mine kolleger, venner og familie er det mer vanlig å være der enn å ikke være der.

Følte meg ikke tråket, @josy67 og jeg vet at FB er meget populær medie å være med på.
Hos oss er det mest Twitter som gjelder.

Om noen vil google meg, så vær så god sier jeg... tror ikke jeg har så mye å skjule, kun et par elefantskjelett i skapet, men de er så store at alle overser dem lell... nei, fra spøk til revolver, noen googler nok mer bevisst enn andre. For meg gjør det svært lite, men har også forståelse for de som ikke liker eller vil akseptere det. De finnes sikkert også her et sted på sukker, dog kanskje ikke på forumet :p

Hehe godt å høre at vi alle egentlig har en liten nysgjerrigper i oss. Eg gjorde det, kan gledelig innrømme at det gjør eg kver gang før eg skal på date med noen. Man klarer ikke la være, det blir som å ikke skulle trykke på den store røde knappen der det står "ikke trykk her"

Jeg googla bildene til ei dame som så såpass bra ut og skrev såpass dårlig norsk at jeg ble litt mistenksom. Det viste seg at hun hadde spilt i flere filmer og var gift med Brad Pitt. Jeg takka pent nei siden jeg synes damer som går for filmskuespillere er så overfladiske.

hva hadde dere tenkt om det var litt ting på facebookprofilen som kanskje er litt annerledes enn det inntrykket dere har fått på sukker?

my; blind date altså?
litt avsporing, men hvordan er det å gå på blind date? Hadde aldri tørret å gjort det selv, men blir fasinert av folk som gjør det.

Ronja
Da hadde jeg kanskje følt meg litt mer forberedt. :-)

jeg har gjort det, man vet aldri hvem man kan treffe..

Nå måtte jeg bare google meg selv. Va'kje måte på til funn...

Nope :-)

Creeper .Kan hende du handlet litt for fort , da kan være han var en god fyr , selv om han hadde en eks som lignet deg litt på utsende

Er det fortsatt vanlig med åpne fb-profiler?
Flere av jentene her inne synes nok det er betryggende å få bekreftet, f.eks. via fb, at det finnes en mann der ute med samme navn og utseende som nettprofilen før de legger av gårde. Det handler om å gjøre det man kan for å være tryggest mulig. Men man blir fort sløv. Har ingen negative erfaringer så langt. Stoler på magefølelsen og møtes selvsagt alltid på offentlig sted. Og jeg gir selv aldri fra meg mitt tlfnr. før jeg har truffet noen. Da gir man jo fra seg alt. Synes det er litt uhøflig at så mange menn vil ha det, særlig når de selv har en tlf. knyttet til jobb som ikke gjør dem sporbare mtp. f.eks. adresse. "Stoler du ikke på meg?", sier de. Hallo! Her trengs oppdragelse, gutter. Skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å utveksle tlf.nr. når msn har avtalt møte, annet enn for Google selvsagt:-P

Mann 38
Mørk fortid? Mange svin på skogen??

Møter ingen uten å vite hvem jeg møter, derfor er telefonnummer et must.
Holdt på å ende på date med en mest sannsynlig gift mann. Fordi jeg spurte om nummeret kom det frem.

Av og til lurer jeg på om ikke ekteskap gjør folk litt dumme, eller om ekteskapet er en manifestasjon av folks dumhet. ;)

Tror ikke man trenger være gift for å være dum
@mann38 😉

Jeg vet det er vanlig @Mann, og man må jo finne ut selv hvordan man ønsker å forholde seg til nettdating. Jeg synes uansett man bør respektere at andre ikke ønsker å gi fra seg alt uten å vite hvem som egentlig er i andre enden. Med smarttlf og sukker-app som er like vanlig i dag, er ikke behovet for å utveksle nr. før første treff der for min del. Jeg har møtt kun en mann som var enda strengere enn meg på dette. Han jobbet i politiet:) Jeg skjønner at det ikke kryr av psykoer her, men en er en for mye.

Google opp daten? Self!
Jeg sjekker skattelister og ringer arbeidsgiver.
Ber om vandelsattest og referanser fra tidligere samboer.
Er det barn i bildet vil jeg helst ha ett uformelt intervju på 15 min, med ungene.
Sukk! Har fortsatt ikke funnet meg noen da :(
Kanskje jeg bør bli litt mer åpen for å hoppe ut i det ukjente.
Hvem vet, kanskje det gir meg et skritt frem i stedet for å sette meg et skritt tilbake :D.

Et skritt betyr at jeg må lette ræva opp av sofaen.
Og sofaen min er skikkelig god.
Mye tryggere og mer komfortabelt bak skjermen i sofaen.
Neh,
Sitter så godt her gett!

Jeg skjønner ikke, Mann38
Har du kritt og tavle?

Det handler vel om å finne det ideelle krysningspunktet mellom naivitet og skepsis, @Mann. Jeg har funnet det for min egen del, men innrømmer at det tok litt tid før jeg lærte å senke skuldrene her, og jeg respekterer at andre forholder seg annerledes enn meg til hvor deres grenser går for når det er naturlig å utveksle tlf.nr., adresser, kyss, fb-vennskap, bilder av barna eller hva det måtte være.

Har oppfordret til det motsatte.
Kan ikke ha profilbilde.
Skrev med en kvinne her som var trivelig, morsom, smart og virket som hun hadde alt som skal til og kanskje mer.
Hun hadde flere svært tiltalende bilder også, så det føltes litt urettferdig at bare jeg skulle bivåne henne og ikke hun meg.
Har slengt litt med leppa om dette og hint opp igjennom, både privat og i "offisielle" sammenhenger, så jeg oppga navn etc. og tok det for gitt at Google fant meg for henne.
Hun fant ingen bilder, og det gjorde ikke jeg heller når jeg prøvde det samme.
Så sånn går nu dagan ;)

Skal jeg møte noen utveksler vi alltid tlf.nr på forhånd.
Mulig jeg er naiv, men hittil har det gått bra, og jeg er vel litt som deg, Mann38. Går ikke rundt og tenker på at det ikke skal gå bra..

Synes forresten ikke du skal ta selvmord, Mann 38. Selv om den rette dama dukker opp. ;-)

For meg er det helt naturlig å både google og sjekke FB. Tar det som en selvfølge at en eventuelt date gjør det på meg også :-)

Ja, er nysgjerrig og står for det :-)

Right on spot, Hovmester!

Bakgrunnssjekk er det ikke, driver ikke etterretning :-) De jeg velger å møte er folk jeg har trua på, så synes det er ok å se litt "mer", for jeg er nysgjerrig på mennesket. Driver ikke med plagsom oppførsel :-)

Ingenting galt med bakgrunnssjekk.
En selvfølge i forkant av hvert jobbintervju.
Med en date derimot legger jeg forventningene lave, og blir heller positivt overrasket.
Men mulig det er som nevnt, mange "rare" typer der ute.
Jeg plukker opp nok under en samtale til å vite det jeg trenger å vite.

Fort, fort...

Du verden så enkelt du har det, Hovmester!

Googling er helt innafor.

Helt enig med Hovmester her. Jeg gikk fra et treff en gang da det slo meg at han fremdeles ikke kjente mitt virkelige navn:-) Det var helt tilfeldig og ikke et poeng i seg selv, men sånn ble det den gangen.
Det er nok litt annerledes for oss som bor sånn til at et spontant treff med en interessant "profil" er enkelt å gjennomføre på vei hjem fra jobb e.l. Har sjelden følt at jeg har kastet bort en time over et glass med noen som ikke var "verdt det". Har nok allerede kastet bort mer tid på forumet f.eks.:-P

Ja jeg har Googlet folk. Utrolig mye rart som kommer frem.

Godt observert, Villrosa! Goood juuul!!! :-)

Bra ord My.

Litt forskjellige meninger her, og min erfaring er at har du fått tak i telefonnr og/eller navn, er det rett på face og google.
Noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. Kommer faktisk an på typen jeg snakker med.
Når et er sagt, er det jo også mange her inne som også er på div single sider på face, så ønsker man privatliv er det å holde seg på matta og skjule alt på face for offentlig he he.

Har gått på noen dater uten annen informasjon enn profilbildet og det vi har pratet om i meldingene.
Men jeg er helt klart mer komfortabel med å se at det finnes digitale spor etter et virkelig menneske. De damene med spor på nettet er jeg mye tryggere på må jeg si. Det er mulig jeg bare har truffet greie damer, men jeg har ikke funnet noe rart :-)

Jeg ertydeligvis for dum tilå skjønne debatten. Jeg har aldri møtt noen uten å sende dem telefonnummeret mitt. På den måten gir jeg demmuligheten til å sjekke at jeg er en faktisk person. Samtidgi åpåner jeg for søk på navnet mitt. Men jeg søker aldri selv. Ser det som en selvfølge at et menneske skal får presentere seg selv og velge hvor mye det vil vise meg av seg selv. En vet jo ikke før etter en og flere møter om an vil tilbringe en større delav livet sammen en to ganger to timer på kafe eller ver et middagsbord. FJasbokji bruker jeg ikke, og å danne seg etgrunnlag for å "kjenne " noen derfra er skivebom. Det er bare en reklameprofil for hvem man vil leserne skal tro man er, ikke hvem man er.
Har forølvrig ikke søkt opp meg selv heller siste 15 år, og sist var for å finne igjen et bilde. Søkte opp meg selv igjen i yahoo nå, og fant knappe fem posteringer. Kan ikke ha gjort mye viktig i livet når det er mer fra skatteetaten enn annet i søkeresultatet.

Herregud, hvis jeg googler da finner jeg t.o.m hva jeg spiste på lunsj den dag når jeg ble ferdig med videregående...wow...snakk om åpen bok...

Skjønner ikke hvor dere dere finner så mye informasjon om dere selv jeg :-) googlet meg selv nå å eneste jeg fant om meg selv var tlf nr mitt og hvilken by jeg bor i :-) men fant ut at det står feil adr på meg :) merkelig siden all offentlig kontorer osv har fått beskjed for over 1 år :-) kanskje Pga jeg ikke har snapchat , Instagram osv jeg ikke har så mye i formasjon , kun Facebook :) uansett den som søker meg finner ikke mye gitt Hehe :)

Ja, men jeg googler lenger før jeg initierer en date ;-) Får fint inntrykk av folk ved å lese litt nedover på newsfeeden deres på facebook. Googling og face search først, deretter vurdering av date, i nevnt rekkefølge ;-)

Mange festlige svar, lite å finne på meg, egentlig, også, men... Skummelt å søke opp, litt stalkete, føler jeg, men...

Nå finner man ikke mye interessant ved å google meg..
Man finner postnummer der jeg bor, og man finner ut hvilket selskaper jeg har styreverv i.
Er man riktig så heldig klarer man å finne ut at jeg også er engasjert i frivillig arbeid i en organisasjon.
Det er det, enkelt og greit :)

Men selv googler jeg alltid damen før en date, og jeg kan å bruke verktøykassen på riktig måte i denne sammenheng.