Menn er flotte!:)

Det er mange bra menn her inne. Ingen tvil om det!:) Dette er ingen sutre melding, men mer en slags refleksjon. Og dette kan gå på tvers av begge kjønnene. Men når noen skriver på egne barn: Nei.
Er man litt naiv vis man tror at folk svarer ærlig på om man har barn eller ikke?

For all del ingen er ikke perfekt og ærlig om alt, man lager seg jo gjerne et slags bilde av det man liker å framsto. Men barn, det er jo noe man strengt tatt er ærlig om. I alle fall i mitt hodet, og i alle fall før man avtaler å møtes. Har hørt og nettopp erfart selv at menn, og helt sikkert damer også, skriver at de ikke har barn for å bli mer sett blant andre, for å få mer sannsynlighet for å treffe noen. At siden folk noen ganger ikke vil date folk med barn, så skriver de eller sier at de ikke har. Det å date en person med barn gir jo noen helt andre forutsetninger enn å date noen barnløse. På grunn av egne tidligere erfaringer skjønner jeg at noen barnløse reserverer seg mot å treffe aleneforeldre. Men barn gir glede, og det å date mennesker med barn har sine gleder det og. Det er ikke bare negativt. Men som sagt, det er under noen helt andre forbehold. Er det vanlig i date verden? Andre som har opplevd at menn eller damer lyver, la være å si noe, tilbakeholder osv? Hva tenker folk?

Eg reagerte ganske kraftig. Tenker at et barn har så stor innvirkning på livet at man det lyver man ikke om uansett. Jeg avsluttet all kontakt med en gang der eg skrev tydelig og klart hvorfor. Men har hørt fra ande at det visstnok ikke er så uvanlig.

Har opplevd flere ganger her at det plutselig viser seg at de har barn. Kommer gjerne etter noen dager med prat, og så "glemmer de seg" og nevner at barnet kommer i helgen e.l. Gjerne etterfulgt av "jammen jeg følte at nei var mest riktig svar siden han bare er her annenhver helg". Pappa er uansett en 100% jobb, å påstå at jeg aldri vil merke noe til det uansett, og at det blir akkurat som med en barnløs, er både løgn og en ganske skremmende holdning til egne barn.

Jeg fatter ikke poenget med å ikke være ærlig på at man har barn. Det vil jo komme for en dag uansett - hvis man søker noe mer enn kontakt når man ikke har barna hos seg (barn på deltid). Det vil da vel også være veldig fort gjort å forsnakke seg...? Jeg nevner iallefall barna mine stadig vekk, i naturlig omtale av ting og tang.

Jeg vil helst treffe noen som har barn. Fordi jeg selv har og det er noe annet med oss som har måttet stå opp gang på gang om natta, å sette seg selv i til siden for en annen.

Jeg er stolt av mine! 😊 Jeg ville aldri lyve om sånt.

Har hørt at noen lyver om høyde, vekt og alder, men å lyve fra seg barn? Virkelig? Og jeg som trodde at ingenting lengre sjokkerte meg.....Kjenner jeg blir irritert her!

Notere for meg selv: skal jeg noen gang skrive med pepper'n, spør aldri om barn. :-D

Men seriøst, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har heller ikke barn, og da må det jo være en spesiell grunn til det. Må jo være en freak eller noe.

Opplever at folk lyver om alt, så blir i grunn ikke sjokkert.

haha enig, bekkarekka. Folk sier en ting, gjør noe helt annet. Ingenting er nytt. Man er bare pent nødt til å være observant på hva de gjør, og ikke sier. Om de sier at de ikke har barn, og det er en dealbreaker for deg, og du møter dem og så har de barn...vel. Jeg innbiller meg om at ingen forhold starter med tillitsbrudd :p

For min egen del er det ikke en dealbreaker så lenge det er en åpen mulighet for 1stk eget barn i fremtiden.

Lyve om alder og høyde har jeg sett. Men lyve fra seg barna? Det er lavmål.

Det å lyve at man ikke har barn er helt utrolig. Selv ville jeg følt at jeg fornektet dem og ville fått dårlig samvittighet. Barna betyr så mye at jeg gjerne kan snakke om dem i timesvis om noen oppfordrer meg til det. Jeg er typisk hønemor, og kunne ikke drømt om å fornekte dem for å få date. Da jeg ble skilt bestemte min eks.mann og jeg at de fine nusselige barna våre skulle være i sentrum og all uenighet mellom oss skulle bli tatt på bakrommet for barna skulle ikke bli skadelidende. For meg er det helt utenkelig å lyve om dem uansett. Grøsser bare ved tanken. Jeg vil ikke ha noen menn som er uærlige om det, selv om barna er voksne.

Jeg sitter bare å tenker:
SATAN for en flink løgner om h*n klarer og holde det skjult så lenge at dere har blitt et par!

Det er mange som har klart å juge fra seg ikke bare barn, men en hel familie... så ja, flinke løynere finnes!

Jeg vet at min x fortalte de han flørtet med at jeg var død. Barn hadde han ☺️

Eg forstår ikkje logikken. Eller at man i det hele tatt gidder å late som, for på en eller annen måte vil sannheten komme fram, på et eller annet tidspunkt.

Det er verdens mest fucka opp og mest elendige utgangspunkt man overhode kan ha. Og at det er veldig lite sjarmerende og attraktivt. Man begynner jo automatisk å lure på hva annet det lyver fra seg.

MEN staser på at dette ikke er normalen, men et enkelt tilfelle. hehe lenge leve optimismen B-)

God aften. Som pseudonymet sier så har jeg barn. Jeg er vel det man kan kalle flerbarns far. Kan si at de er det jeg er mest stolt av i livet mitt. Hvorfor skulle jeg lyve om det beste jeg har fått til? Har jo merkest det at antall henvendelser etc, sank dramatisk etter at jeg la det inn i profilen. Like greit å sile ut de som ikke er genuint interessert først som sist. Ser jo det at fler enn to barn kan virke som mye... Tro meg, til tider er det det. Men jeg ville ikke vært foruten i det hele tatt. De er grunnen til at jeg lever livet mitt. Helftidsfar først, singel etter. Så melder problemstillingen seg, skal jeg tenke litt på meg selv oppi det hele? Da vil jeg bli kjent med ei som vil være en del av "pakka". Jeg er en del av mine barn, og de er en del av meg, rsten av livet. Tro meg, livet er mye lettere når man slutter å lyve, både for seg selv og andre;)

Takker Villrosa:)

Vi får se om noen tar utfordringen. Må innrømme at jeg følte meg litt "slutty" når den første (av flere) lurte på om de hadde samme mor...
Selvfølgelig har de det, men det visste vel ikke hun da... Hun vet det nå, og takket for seg....

Å lyve bort barn er trist..ikke annet enn trist at noen får seg til å gjøre det.barn er det vakreste man kan oppleve i livet!<3