Jeg omfavner i dag min 44 års dag og syns fortsatt det er herlig med bursdag. Føler enda at det bare er et tall heldigvis og tenker ikke så mye på at nok et år har har gått...:)
Noen 30 og 40 års krise føler jeg ikke at jeg har hatt. Fantastisk er det jo også når vi får høre at 40 årene er de nye 30 årene og 50 årene er de nye 40 årene. Må da gå utrolig bra å få lastet på flere år når det går den veien:D
Er vi damer oftere mer skånet for "alderskrisene" prosentvis enn menn eller er deres "kriser" bare mer synlige...?
Ingen alvorlig problemstilling dette, men bare en underfundig refleksjon som kom i anledning dagen:)