I går var det sol og deilig temperatur. Idag er det kaldt, grått og guffent. Innser at jeg går mot enda en mørke tid alene. Merker det ikke så godt på sommeren, men nå som høsten og vinteren nærmere seg med stormskritt merker jeg at det hadde vært deilig å ha en armkrok å krype inn i.
Hvorfor har årstiden så mye å si?
Kanskje nettopp fordi at på sommeren er alle sosiale og ute men resten av året er nesten alle bare inne hos seg selv.