Når ta man opp temaet barn?

Kan være dette blir en forvirrende opplevelse å lese. Beklager isåfall på forhånd. Har så mange tanker og spørsmål og vet ikke hvor eg skal plassere dem. Så da prøver jeg her:). Når tar man opp temaet barn i dating/forhold?

Når tenker folk det er naturlig at en tar opp temaet barn i dating/forhold? Mens man dater, før man blir sammen eller etter å ha vært sammen en stund?. Man kan jo se på machtreet om den andre personen er villig eller har lyst på barn, men man kan jo ikkje akkurat stole blindt på det som står på machtreet, det er jo noe man må snakke om.

Kom for et par måneder siden ut av et forhold som endte på grunn av uenighet angående barn. Han hadde fra før av og ville ikke ha mer, mens eg har ingen. Det ble til at vi avsluttet forholdet fordi selv om vi hadde det fantastisk, ville vi ikke det samme i framtiden. Eg var innstilt og villig ti å elske andre sine barn, men vil gjerne oppleve og gå gjennom en graviditet og få barn selv.

Nå har eg prøvd og komme meg tilbake i "slagmarken", markedet eller hva jeg skal kalle det. (Hehe kaller det slagmark fordi man vet ikke alltid hvor man skal gjøre av seg, hva som skjer, hvor man står eller hvordan det ender. Men trenger ikkje nødvendigvis vare negativt, spennende med jakten:))
Men tilbake til temaet. Meldt meg på sukker og vært på litt forskjellige date. Koselige date, men det har liksom ikkje helt klaffet enten fra min side eller hans side. Men det er en ting som jeg tenker mye på. Kjenner eg er så redd for å gå inn i et forhold der man ender med å elske den andre, men må velge om man vil ha mannen og ikke oppleve det å skape egne barn, eller miste den man er mest glad i,for å forhåpentligvis finne noen som man liker som ønsker barn dem og. Det er ganske vanskelig og måtte velge om man vil ha den personen man ønsker å tilbringe tid med i hele verden, eller om man vil ha fremtidig egne barn.

For meg er det å få egne barn en grunnleggende ting eg ønsker å ha opplevd i livet. Nærmer meg 30 så har ikke sånn kjempelang tid, ønsker heller ikke å bli kjempegammel mamma. Men er nervøs og redd for å skremme vekk menn viss eg tar det opp for tidlig....

What to do? Hva tenker dere klokke folk der ute? Noen tanker/råd til en grublende jente?

Har akkurat samme problemet, pluss 20 år til i ryggsekken.
Rir meg som en mare noen ganger, skal skal ikke :-/

Her inne ville jeg sakt det ganske tidlig, i meldinger faktisk. Så slipper du å kaste bort tiden på noe som er feil for deg.

Det er riktig at du ikke kan tro på alt som står i matchtreet og sånn, men jeg tviler nok på at noen tuller med akkurat det punktet om å få barn.

Så da er det bare å holde deg til profiler som er åpne for flere barn eller ønsker seg barn om de ikke har fra før.

Alternativt så kan du som mange andre norske kvinner ta turen til Danmark.
Da trenger du ikke lenger bekymre deg for at du må finne noen som vil ha barn. :P

Du skremmer ikke vekk noen om du i løpet av datingen eller bli kjent fasen spør vedkommende om ens syn/forhold til barn/få barn.
Det er et ganske viktig tema og får en hetta av å bli spurt om det så er det uansett ikke en fyr du er interessert i å date spør du meg.

@TS. Ser det er flere menn her inne som skriver litt i profilen sin om at de ønsker seg barn også. Veldig ryddig og da kommer det enda tydeligere fram også. Blir det en date ut av meldingsdialogen da så bør daten ha fått med seg det ønsket og ha det samme ønsket selv tenker jeg:)

Siden dette er grunnleggende viktig for deg, så burde spørsmålet komme først.
Ikke vent til du nærmer deg 40.

Takk for mange gode råd og tanker!:)

Powpowgutt: eg har tenkt på dette med Danmark. Reise bort og få meg et barn, og så se om det var noen der ute som hadde passet med meg som alenemamma. For eg ser jo på venninne mine hvor utrolig mye glede de små øyeblikkene gir. Selvfølgelig er det mye jobbing og. Eg hadde klart de tøffe tidene selv, rett og slett fordi det hadde eg måtte gjøre, vis man må så gjør man det. Men så er det det at eg ønsker og dele de gode stundene, gleden over de første skrittene me noen. Men er jo god å vite at det er et alternativ:)
Takk for råd uansett:)

@Ipek

Men hvordan blir det da om du skulle finne en, ting klaffer og er veldig, veldig bra.
Så viser det seg at han har ombestemt seg og ikke vil ha barn allikevel.

Vil du bare dumpe han da? Eller vil du bare holde på han fordi du etter å ha vært sammen med denne fyren en stund har kommet til et punkt hvor du ikke rekker å finne deg en ny kjæreste, osv. som du kan få barn med uten at du blir for gammel til å få barn?

Syns temaet barn er både fascinerende og veldig, veldig vanskelig.
For en kan si hva en vil på forhånd, men så plutselig får noe en til å skifte fullstendig mening.

@ronja

Jeg mener en tur til Danmark bør være absolutt siste løsning.
Men det er klart, hvis en setter seg faste mål så er det jo ikke sikkert en har noe annet valg.

Krysser fingrene for deg og at du finner deg en fyr som du blir sammen med og som det passer å få barn med. :)

Svaret er ganske enkelt: Såtidlig som mulig om det er veldig viktig for deg. Kan ikke tenke meg annet enn at det blir viktigere og viktigere til du selv synes det er for sent. Om det ikke tas opp så bruker du kanskje lang tid på et forhold som er dødføt i lengden, for barn er så eksistensiellt at det må behandles so ufravikelig krav til partner. For din og den andres del er det ikke rikti gå vente unødig.
Det kan være lurt å se an litt hvem man dater blandt også. Ganske mange menn som allerede har et kull med en kvinne vil bæturlig vegre å få et stort kull til, de fleste synes vel det holder etter to eller tre, selv om de ikke sier kategorisk nei. Ligg derme unna de litt eldre enn deg osm har to-tre eller fler. Det høres ut som du vil ha en far til barna, så da kan det være lurt å ligge unna de som har mange, men kun ett med hver mor, klart noen av dem er veldig gode fedre, men risikoen for at de ikke er både gode fedre og ektefeller er jo litt til stede.
Som det blir skrevet over, så er dette noe det kanskje ikke blir tullet med, utenom av de som misbruker sukker som et enkelt sted å fikse onser. De vil jo iallefall ikke være langsiktig partnere, så de skjalter seg selv ut, og det dusitter igjen med er en ons-erfaring. De andre er nok gasnke ærlige, særlig de som er kategoriske på vil/vil ikke. Sjekk det før du innlater deg på noe alvorlig, og ikke tro du kan omvende. Selv om du skulle lykkes så er det intet godt utganspunkt for et forhold på sikt. Å bli presset/forført inn i et nytt barnekull vil aldri være bra hverken for far, mor eller barna i lengden.

@powpow
helt enig om at det er abselutt siste løsning. Som @Ipek sier kan ønske om et barn være ganske stort, men Danmark er abselutt siste løsning. Ønsker jo en far og dele opplevelsen med. Tenker noen ganger at det må være utrolig vanskelig viss man er mann, singel og ønsker veldig sterkt et barn. De har jo kanskje litt mindre valgmuligheter enn kvinner. Og kanskje er det og få barn på egen hånd mer tabulagt som mann enn kvinne.
Takk for det, alltid godt med litt hell og lykke på veien:)

@Mundari
Veldig enig i forhold til det å presse/forføre mannen inn i et nytt barnekull. Det tror eg er det dummeste man kan gjøre. Da er det eventuelt bedre å vente til man finner den rette, eller reise til Danmark. Tror det man kjennes enda verre å få barn med en mann som ikke ønsker å ha et barn med deg, enn savnet etter barn.
Det som eg ikke har tenkt så nøye over som du nevnet her, er vel det å faktisk å se litt an hvem man dater. Har vel tidligere hatt en barnslig tanke om at vis han bare elsker meg nok, vil han elske tanken på å skape noe sammen. At mannen vil synes det var noe vakkert og kvinnelig over å bære fram et barn. Problemet er vel og at man i noen tilfeller tiltrekkes dem med barn fordi de enkelte ganger utstråler en trygghet og stødighet. Og mann som er flinke og omsorgsfulle med barn er ganske sexy egentlig. Men har jobbet veldig mange år med barn, og forstår godt at viss man har et kull fra før av, at man ikke nødvendigvis er kjempelysten på et nytt kull med våkennetter, bleier osv. Og det er jo bra at de sier det, enn å holde det inne:)

Konklusjonen: Må nok gå for strategien; få det avklart tidlig:)

Barn/ikke barn er etter min mening et av de få emnene som er en absolutt dealbreaker. Det er meningsløst for en som absolutt vil ha barn og en som absolutt ikke vil det å innlede et forhold. For min del er riktig tid å avklare spørsmålet før første møte.