Funnet drømmemannen, men

Han sier at det ikke er gjensidig, selv om det virkelig virker sånn..Også treffer han meg likevell.. og jeg klarer jeg ikke la være fordi han er selveste drømmemannen.

Forstår at det hadde vært fornuftig å ikke møte han mer, forsøke treffe andre. Har forsøkt det leeenge nå. Har klart å holde meg unna han i lengre perioder.. men alle andre blekner i forhold til han.

Tenker at det går over med tiden.
Men søren, nå har det gått mange år... følelsene for han er ikke svakere.

Noen råd eller erfaringer jeg kan dra nytte av?

Du er tydeligvis ikke ferdig med ham, det må du gjøre noe med. Han sier selv at følelsen ikke er gjensidig, hva går du etter her? Dine egne følelser, eller respekt for det han sier? Hvis ikke begge lysene er på og fungerer, er det stor sannsynlighet at du må få deg en ny pære. :)

Antagelig bruker han deg bare inntil han finner noe bedre. Du ødsler din kjærlighet på noe som ikke kan sette pris på det, og er det virkelig vitsen da?

Jeg har bare opplevd det en gang, over ett års tid, det var destruktivt for meg, og jeg måtte avslutte det. Tok lang tid før jeg nærmet meg kvinnfolk igjen.

Mitt råd: Ta en lengre samtale med ham, få en føling med hva han tenker rundt rammene av det dere har. Er det ikke bra nok (vær helt ærlig med deg selv), så avslutt det, uansett hvor vondt det vil gjøre.

Dropp han for en periode. La han kjenne på at han ikke har deg 100% klar. Svar ullent på spørsmål som han stiller om deg og ditt. Ikke svar med en gang på mld og telefoner. Lat som om du lever livet og virkelig nyter sommeren. La ha få følelsen av at han kan miste deg, det er da først han får tid til å kjenne på følelsene sine. Lykke til!!!

Hadde jeg vært i den mottegende enden av spillet @Snowberry legger opp til, hadde det bare trumfet gjennom det som var uungåelig. Menn kan spille spill de også, og de er flinke til å gjennomskue slike endringer. Slike spill kan gjøre vondt, spesielt hvis det er mye følelser involvert. Ikke lek med følelser!

Men det kan godt være at det er like effektivt som mitt forslag, men litt usikker på closure-biten. Jeg vel mer av den rett-på-typen, som ønsker å vite, framfor å tro. Men hey, vi er alle forskjellige. :)

Det er ikke så lett å "droppe" en person man er gla i, om bare for en periode, for å sjekke reaksjonen. Jeg ville hatt store problemer med å gjøre noe slikt...

Takk for fine gode svar :) .

@equi forsøkt å få meg ny pære lenge :) , uten hell. Vanskelig å respektere at han sier det ikke er gjensidig. Tror ikke på han. Han sier en ting, men viser noe annet. Jeg styres nok av mine følelser og overfører det til handlingene hans..Ser bare gjensidig kjærlighet og varme mellom oss.

@Snowberry og my.
Er i de periodene jeg lar han være han kommer tilbake.. og til slutt klarer jeg ikke motstå. Ønsker da heller være i dette lille forholdet , enn å ikke være i noe.
Jeg har jo tenkt at jeg en dag finner noe like fint som jeg kan satse på. Men det skjer jo ikke. . Sånn går dagene som blir til år.

Mange hygelige folk der ute ja.. men

Jeg kan være med hundre andre.. men det betyr ikke noe iforhold til hva jeg opplever når jeg er med han.
Når jeg opplever noe er det han jeg higer etter å dele det med. Hans annerkjennelse, det å føle seg sett av drømmemannen betyr ALT.

dagene og periodene uten han, føles veldig tomme :-/ derfor kvier jeg meg til å konfrontere han igjen.

Og dette har pågått i flere år ?

Jeg blir dårlig ved å tenke på det..må ut i friskluft nå..)

Denne mannen må jo ha en viss interesse for jenta, ellers hadde han vel ikke møtt henne gjentatte ganger? Enkelte lever etter playing hard to get. Rådet jeg gav fikk jeg selv fra en av Norges ledende på parterapi. Funket for min del, men når min x stod der på sine knær, var min prosess kommet videre. Han var rett og slett ikke bra nok. Dette kan bli konklusjonen for @ts også.

@ Dr. Knabel.. hehe ja, phu håpløst i tider. Tenker at størst av alt er kjærligheten og med tiden som hjelp, vil ting bli tydligere. Men.. jepp pågått i tre-fire år nå.

@snowberry. Ser den.. min fornuft ser jo at han ikke er det beste for meg.. Men jeg klarer på en rar måte å tenke at han er usikker av en grunn ( dårlige erfaringer av tidligere forhold) at han en dag vil se hvor unikt og fint vi har det sammen på samme måte som meg.

@mango: Ikke noen lett situasjon, og det ser nesten ut som du har innfunnet deg med dette livet, det er helt greit. Det du får, er det du får. Min tanke er vel at et forhold består av to jevnbyrdige partnere, som framsnakker hverandre, og løfter hverandre til store høyder, og er der i gode og dårlige stunder, som kan være der fordi de vil dele og gi av seg selv, og få og bli delt med. Jeg tror en del velger et liv de ønsker seg selv, de tror de ikke kan få noe bedre, og kanskje er det de har bra nok, og alternativet kanskje nedslående.

Man snakker rett til hjertene når man elsker hverandre, ord blir fattige, når selv en omfavnelse betyr SÅ mye mer, og et blikk kan la det fosse frem følelser i oss som man ikke trodde man hadde. Men det må være gjensidig, hvis ikke blir det kanskje litt lite bakkekontakt. Jeg håper for din del, at det bedrer seg, men må si at dette er noe jeg ikke ville ha godtatt. Hvis du leter etter bekreftelser på forholdet, er det også noe å tenke over.

@eguii du har nok rett i at han løfter meg til store høyder.. og jeg løfter nok ikke han i like stor grad :-/ .

@mango: uff... Jeg føler med deg. Been there, done that.. Og det er vondt å føle så sterkt for en som antageligvis ikke gjengjelder det.. Jeg må si meg enig med equi: her mangler jevnbyrdigheten. "Maktbalansen " synes å være helt skjev, og det virker til å være mer destruktivt enn en positiv drivkraft i livet ditt. Selv om de møtene dere har nok er gull :) For meg virker det som om livet ditt er på hold pga han, at det egentlig er en klamp om foten din . Dette er selvsagt helt objektivt sett så unnskyld hvis jeg tar skammelig feil! Men kanskje det kan være en ide å sette seg ned og si til seg selv (som good ol' Dr. Phil😊) : " How is is working for you?". Uansett - jeg føler med deg. Klem fra meg

@snowberry: Vanskelig å si hva mannen egentlig tenker eller vil med dette, han er ikke her til å komme med den andre siden av saken. Men har da selv vært i forhold som har vært "greit, kjekt å ha, ok", det kan være hundrevis av grunner hvorfor han kommer tilbake igjen og igjen. Å spille spill kan slå veldig feil ut, selv om du er ekspert i faget. Et forhold er en prosess, det er en balansegang og jeg vil si det sterkeste kortet man har i et forhold er kommunikasjon, men også non-verbal kommunikasjon, hvis man feiler i dette, vil ikke spillet hjelpe uansett. Vær ærlig med deg selv og partneren, gråt, få ut følelser og avklar ting, ofte kan det være basert på misforstålese av en situasjon eller flere. Og man trenger egentlig ikke noen hjelp til å vite når det er på tide å gå, da kjenner du det rimelig godt i sjela.

@mango: av pur nysgjerrighet : hva eksakt er det han gjør som gir deg følelsen av at han egentlig føler som deg?

Fristende å si seg enig med my.

Jeg tror faktisk jeg sier meg 100% enig.

@Li39 Måten han viser nysgjerrighet på. Lurer på hva jeg gjør og hvordan jeg har det. Det er måten han kjertegner og stryker hendene sine på. Måten han kysser meg på. Hvordan han oppfører seg på og i måten han ser på meg. Smilet i ansiktet hans. Gimtet i øyet han har når han snakker til meg. Kroppspråket hans, koselydene og måten han holder rundt meg på. Måten han stråler på når han er i nærheten av meg.

@My ja, er på en måte selvpining til tider. Men periodene uten han er tomme. Stusslige. Ensomme. Det er noe vesentlig som mangler jeg ikke får av noen andre. Har forsøkt å treffe andre.. men mangler varmen og velbehaget jeg opplever i nærheten av han. Jeg får ikke andre til å stråle like mye heller.

@mango: jeg tror definitivt han er glad i deg.... Handling forteller mer enn ord.

Er du sikker på at du ikke bare er en elskerinne for ham ?

Jeg merker at dette skjønner jeg såpass lite av at jeg melder meg ut av diskusjonen..)

Jeg tror at vi kan synse og mene og analysere så mye vi vil , men den eneste som sitter på svaret er mannen selv :)

@Dr.Knabel. Er nok det jeg er og jeg godtar å heller være hans elskerinne fremfor å la en fremmed mann stå på kjøkkenet å lage mat som jeg ikke har følelser for :-/.

Ser ingen happy ending her....sorry mango.

@mango

Pågått i mange år ? Denne mannen høres ut som en James Bond i virkelighet , kjenner du til hans liv og bakgrunn for jeg tror han skjuler noe han ikke tør eller kan vise deg , det er mitt første tanke , noe som du ville fått greie på ved et tettere forhold ,:Kjenner du han godt ? :-)

@ mango. Kanskje vil du ha utbytte av å lese Sissel Gran's bok om det å være hekta på noen. Men jeg har vært der du er, og vet hvor vanskelig det er. Det er bare du som vet om det er verd det.

Må vaske klær oftere ser jeg, her hadde det skjedd mye.. haha. :P Som @Li39 sier, han er nok glad i deg, men jeg leser ut av det du skriver at det er sporadiske møter, eller tar jeg feil? Er det kanskje litt avstand mellom dere, så hyppigere møter ikke kan finne sted? For her kommer vel litt av selvpiningen inn tenker jeg. :P Kjærlighet er en fantastisk ting, men hvis han ikke gjengjelder den slik du ønsker det, er det jo en ting, gjør han det, er det dere har veldig spesielt, og da blir det vanskelig å si noe om det uten å virke litt bestemt og streng kanskje.

@mango: Kjenner du til livet hans? Jobb, familie, kanskje felles venner? Har du drøftet med ham om å være sammen over lengre tid?

I perioder i livet har jeg ikke hatt behov for forhold, og de forpliktelsene det medfører, men kanskje ønsket et mer udefinert forhold, uten noen voldsomme knytninger, kall det gjerne FGF. Noen mennesker har en stor del av seg som ønsker/krever frihet, ikke for å rote med andre, men rett og slett pga. hobbyer og interesser som ikke samsvarer med det den andre liker, f.eks. Man kan ha det ekstremt bra i sengen, men resten mangler? Slike ting. Vet om en del som har holdt på slik i årevis, men det blir en limbo-modus, og kan bli litt vanskelig å balansere for noen, både følelsesmessig og selvsagt det at det ikke er et forhold slik jeg definerer det i alle fall.

Men for all del, er dette det beste du har opplevd, og kan leve med det, er det egentlig ingen ting å si på dette, definisjonen og fortsettelsen blir jo mellom dere to. :)

@Rita takk for forslag.

@Equii og Bos. Ingen 007, nei hehe. Jeg vet hvem familien og vennene hans er. Fått høre om bakhistorien hans fra både han og felles bekjente.

@mango: Flott, var litt bekymret. :)

@ts
Ser noen har sagt det før, men:
Om det ikke er gjensidig så har du ikke funnet ham.

Let videre.

Hva tenker du selv @mango? Blitt noe klokere?

@Mango: For mange år siden etter at jeg ble skilt etter mange år sammen, møtte jeg en mann som jeg trodde var sjelevenn. Vi ble forelsket, og jeg ville gå videre. Men han hadde alltid mange unnskyldninger på etterutdannelsen som han ville bli ferdig med, så var det tilvenning i nye oppgaver, så nye prosjekter og alltid kom det nye ting. Vi var mye sammen, men jeg følte at han ikke var helt med. Etter å ha gitt han mye tid til å komme seg videre i forhold gjorde jeg det slutt og fortalte han grunnen som at jeg alltid var den tapende part følelsesmessig og jeg etter at den første forelskelsen la seg var i ferd med å utvikle noe mer, og at han ikke. Han protesterte ikke og ba meg ikke om å bli. Jeg ga beskjed om han kun fikk kontakte meg om han ville videre i forholdet. Han kontaktet meg ikke igjen.
Etter 1 år så jeg han med en dame i byen, men armene godt rundt skuldrene hennes. Etter 1,5 år så jeg han og damen i avisen. De var nygift. Og 3 barn fulgte på rekke og rad, alle i avisen.
Jeg kom over han og innså at jeg hadde gjort riktig. En dag så han meg og kom springende etter og spurte om jeg ville snakke med han. Jeg sa at det er helt greit da jeg var forlengst kommet over han og trivdes godt. Da sa han at han må be om unnskyldning for det han lot meg gå gjennom pga hans manglende engasjement, og at jeg gjorde det riktig. Han ville ha forlatt meg 1 år etter og det hadde kanskje vært verre for meg. Han sa at en ny dame begynte på hans jobb, og halvt år etter visste han at hun skulle han ha. Hun var alminnelig av utseende, men hadde verdens vakreste smilehull og et smil som lyste opp hans tilværelse. Og han sa at når man møter en man vil ha for livet så gjør man alt man kan for å få tak i vedkommende, og når det har skjedd så gjøre alt for ikke å miste den personen. Og han innrømmet at han hadde vært glad i meg på sin måte, men ikke en han ville gjort alt for å beholde. Han innså at han hadde vært egoistisk som ville beholde meg istedetfor mange one night stand når behovene meldte seg. Behov som sex, varme, et medmenneske og felleskap.

Tenk igjennom om hvordan du vil livet ditt skal være om 10 år. Vil du ha det slik du har det nå og bli dumpet, el. satse på at det kommer en senere som vil ha deg. Har du ikke barn og er i starten på familielivet, så ikke kast bort tiden din. Han har dessuten sagt i fra til deg.

@ts

Hva gjør du egentlig på sukker ? Om du er forelsket i denne mannen blir det da ikke et rent spill om du er her inne og dater rundt ? Kjedelig for dem som måtte finne DEG attraktiv og som drømmedame da, siden følelsene dine kun går en annen vei.

@Deshi: Den fortjener du tommel opp for. :-)

Takk for svar!

@Mr.H. Titta på videoen. Minner meg om da jeg var yngre og var vilt forelska i en fyr.. Tenkte på han 24t i døgnet, heele tiden. Slik har jeg aldri helt hatt det med denne mannen. Men har siden første gang jeg møtte han, følt meg "hjemme" i hans nærvær.

@Deshi. jeg er på sukker for å se om jeg kan finne noen andre da. Men jeg finner jo ingen som jeg synes er spennende nei.. Mange år siden jeg slutta å deite folk, nettopp fordi det føltes feil. Fint med forum da :)

@Villrosa. Der missforsto du. Jeg veldger ikke å la en fremmed mann stå på kjøkkenet mitt. Har vært singel i over ti år nå og trives veldig godt i mitt eget selvskap. Særlig før jeg møtte denen mannen. For da savnet jeg ikke noen.

@ Snowberry nå som jeg leste innlegget til @Apache kom jeg på.

Jeg elsker jo denne mannen!! Jeg tror jeg må fri til han! Om han sier nei, så må vi slutte å treffes.
Værre blir det ikke. Men helt utrolig fantastisk kan det bli!!!!

<3

Ha gode sommerdager alle!

@mango: Who dares - wins! Tvi-tvi! :)

Kan dere ikke fortsette som dere gjør da? Så sånn plutselig en dag så er dere et par? Akkurat som på film! :P

Bare fortsett som dere gjør spør du meg. Dette løser seg selv på en av to måter.
1) Han skjønner at han også liker deg på samme måte.
2) Han finner seg ei annen dame han innleder et forhold til eller kanskje til og med forlover seg med.

@Mango

Lykke til moneypenny :-)

@ts
Jeg traff for en del år siden en jente. Hun var veldig mye yngre enn meg og vi var i helt ulike livsfaser. Jeg hadde barn og hadde bestemt meg for ikke å få flere. Hun var tydelig interessert og jeg lot meg på en måte forføre. Jeg var hele tiden tydelig på at vi ikke passet sammen, at hun måtte finne noen på sin egen alder. Vi ble venner med fordeler. Jeg hadde det for såvidt veldig bra. Jeg likte henne, vi hadde det fint sammen. På mange måter så behandlet jeg jo henne som en kjæreste. Dette varte ikke så lenge. Etter 3 mnd. møtte jeg innse at forholdet ikke var bra for henne. Hun var forelsket og jeg forstod at hun så for seg en fremtid for oss to. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta ansvar og avslutte det. Det ble gråting på telefon og ganske mye drama de neste 3mnd. Hadde jeg vært interessert i henne som kjæreste er jeg ikke 100% sikker på om hun ville blitt så forelsket. Det er rart hvor fristende det man ikke kan få, er for mange av oss.