Hvem skal jeg velge?

Jeg har et dilemma, og sikkert et luksusproblem, vil mange si. Jeg har truffet en flott fyr, som jeg har det utrolig morsomt sammen med og som jeg trives godt med. Vi har like interesser og passer veldig godt sammen. Sex'en er grei nok, MEN ikke fantastisk, slik det var med eks'en min. Foruten å ha det generelt veldig bra og gøy sammen, hadde vi en utrolig kjemi og jeg har aldri opplevd maken, verken før eller siden. Nå har min eks meldt sin interesse igjen.... Det var han som gjorde det slutt og nå angrer han. Jeg savner virkelig sex'en jeg hadde med ham, men han har såret meg og jeg vet ikke om jeg tør å satse på ham igjen. Jeg vet selvsagt at dette til syvende og sist er mitt eget valg, men hva tenker dere andre her? Hvor mye betyr egentlig sex i et forhold, hvor stor innvirkning skal det få ha på valget mitt? Til dere som er lei av alt sex-pratet her: beklager at jeg kommer drassendes med mer!

Er det noen mulighet for at du med mer tid med din nye kar kan få bedre sex? Kommunikasjon og lære hverandre hva man liker etc, eller har du ikke tro på at han kan måle seg med eksen din i det hele tatt?

Høres forøvrig ut som du savner lidenskapen med eksen, og at du har det bedre på en mer komfort-måte nå. Kan det være at dersom du kommer sammen med eksen igjen nå, så vil du like sexen men savne "resten" av det du og din nye flotte fyr hadde?

dame37, for å si det rett ut, du er ikke ferdig med X-en. Hadde du vært det, ville du ikke ha overveid å satse på en som allerede har skuffet deg.

Til gutt: jeg har ikke tro på at han kan måle seg med eks'en min noen gang, da han nye rett og slett ikke er like opptatt av at JEG skal ha det bra som min eks var. Du har truffet spiker'n svært bra i det du sier i avsnitt nr 2!

Ja, kan godt hende du har helt rett i det, kit001.

Da foreslår jeg du setter en kuleramme på nattbordet og sier at for hver orgasme han får skal du ha en også!

Spørsmålet du må finne ut av; Har eksen meldt sin interesse igjen FORDI du har truffet en annen?
På den annen side så er det for mange ukjente faktorer i problemstillingen; f.eks.: hvor lenge var du sammen med eksen FØR sexen ble "fantastisk"? Eller var den fantastisk fra første dag?
Tror du ikke at sexen kan bli bedre enn "grei nok" med din nåværende, hvis dere bare tør å kommunisere litt rundt temaet?
For min del så teller sexen ca 60% i et forhold ( de andre delene er irrelevante her, da det spørres etter sex-delen? ) Blir det ikke "syvende himmel" for min partner - da sliter jeg litt!!
God sex starter et forhold........ mangel på sex avslutter et dårlig forhold? Til syvende og sist står du alene tilbake med dine egne valg - og ingen andre enn deg selv står til ansvar for de valgene du gjør.

Uansett; lykke til! :)

Til Jacta est? Den var fantastisk fra første dag. Jeg opplevde en tenning som var helt enorm, og den var like sterk selv etter flere år.

Hmmm.....
Sex betyr altså mer enn 50% for deg - tør du gi eksen en ny sjanse? You go girl!!
:)

Fantastisk sex og lidenskap er en gave det er vanskelig å glemme og venne seg av med. Til syvende og sist må du vurdere om det som skjedde mellom deg og x-en er overkommelig, om det dere hadde er verdt å satse på og om du tror han mener det alvorlig og ikke bare er sjalu. Dårlig sex kan bli bra med god kommunikasjon, men dårlig tenning er etter min erfaring lite å gjøre med. Egosime i senga likeså da det har en tendens til å falle tilbake i gamle tralter fort.
Gutt's ide om kuleramme var god den, men god sex handler vel ikke bare om orgasme..?

Og dette skal liksom fremmede mennesker kunne svare på? HALLOOOOOO!!!!!

Nei, Lurifaks, det er ikke det jeg mener. Jeg ba om andres tanker rundt dette, jmf. nest siste setning i hovedinnlegget mitt.

Hei Mannen! Takk for et flott innlegg! Skulle nesten tro du kunne lese tankene mine, for her var det skummelt mye som stemte. Min eks ER drømmemannen min, og det er derfor det er så vanskelig å fri meg fra tanken om at det kanskje kan bli oss to igjen, og gjett om ikke jeg har kjempet for dette forholdet tidligere. Det har vært utroskap inni bildet her, og jeg har så godt som det lar seg gjøre, tilgitt det, men han har ikke tilgitt seg selv.

dame37, hvis X-en er mannen i ditt liv og du har tilgitt utroskap... Da forstår ikke jeg hva du lurer på. Han har såret deg, og fortsatt elsker du ham. Ring til han nå!

Jeg er litt overraskent over hvor sexfikserte mange her er. Man skal ikke glemme hverdagen. Jeg var i nøyaktig samme situasjon for noen år siden og gikk fra en jente jeg begjærte, men ikke passet sammen med. Hun hadde ikke oppført særlig pent så jeg hadde mitt på det tørre.. Så dukket det opp en ny omtrent samtidig, "tilfeldigvis". Faktisk en utrolig fin jente på alle måter, men sexen var litt firkantet. Jeg psyket ut og ringete eksen som kom i ekspressfart morgen etter. Alle gode følelsene kom tilbake som antatt og det var deilig, men passet vi sammen? Neida. Det gikk som tidligere og vi skiltes på nytt. Men den nye jenta, som jeg sikkert hadde hatt det like bra med etterhvert, var også borte. Hun ble straks revet bort av en sulten mann like etter at jeg hadde hatt min korte tilmålte mulighet.
Etterpåklokskap er ikke klokskap og det gikk som det gikk med meg som var en forferdelig kåt mann. Sex er ikke alt, og spesielt ikke etter noen år når man har sex en gang i måneden. Da savner du den "rike" personen.

Er veldig enig med Mannen! Husk, vi har alle våre feil og mangler, både i egne og andres øyner.

Tusen takk for alle svar, særlig til deg Mannen! Du har mye fornuftig å komme med. Noen har tolket det dithen at min eks meldte sin interesse da han fikk vite at jeg hadde begynt å date en annen og at det er derfor han nå vil ha meg tilbake. Dette stemmer ikke. Vi hadde null kontakt i lang tid, og han ante ingenting om denne andre, før jeg etterhvert opplyste om det da han begynte å sende meg flørtende meldinger, osv.

Dét er forresten et helt annet tema, men er det virkelig sånn da, at én gang utro - alltid utro? Det er vel kanskje derfor jeg er redd for å kaste meg inn i armene til eksen igjen, at den 'sannheten' der ligger i bakhodet mitt og lurer......

Jeg synes at sexen blir hauset litt mye opp her. Beskrivelsen din av den nye var jo så bra. Dere hadde det jo kjempegøy! Hvor stor del av tiden har man egentlig sex ? Når dere får barn er det jo en forsvinnende liten del av tiden og en flott personlighet man etterhvert kan elske vil bety mye mer..
Du skriver: Jeg har truffet en flott fyr, som jeg har det utrolig morsomt sammen med og som jeg trives godt med. Vi har like interesser og passer veldig godt sammen.. Like interesser er veldig praktisk når tiden til forholdet blir knapp etterhvert!
Hvis det er slik at denne beskrivelsen også gjelder for eksen så forstår jeg tvilen godt, men hvis ikke så forstår jeg ikke valget det kan synes at du nå vil ta.
Det vi ikke kjenner er din historie. Du har sikkert vært gjennom mange forhold og erfart litt av hvert. Du sitter igjen med forskjellige følelser etter alle bruddene. Og følelsen av den respektive forrige eksen i hvert forhold. Kanskje er det noe her som kan være nøkkelen til spørsmålet ditt?

Du har forstått meg helt riktig, Mannen. Dette handler om mye mer enn sex. Jeg er da ikke så ensporet at det er sexen jeg vil bygge et helt forhold på. Men jeg ville ikke utbrodere startinnlegget mitt i det vide og det brede og sa derfor at vi generelt hadde det veldig bra (og det betyr VELDIG bra) og gøy sammen OG at sexen var fantastisk. Men så er det jo dette med utroskapen som skremmer meg og som gjør at valget ikke er så enkelt. Han jeg dater nå har ikke såret meg og vi har helt blanke ark, og det er deilig, men den store lidenskapen slik jeg hadde med eksen, er jo ikke der.

Lidenskap er deilig, men dyrt. Det er mye følelser som går opp og ned.... ingen lidenskap uten en grei porsjon smerte også - det er min erfaring i hvert fall.

Lurer på om man kan være forelsket og elske uten lidenskap..

nix gutt,den går ikke.
Men at x-en ikke kan "tilgi seg selv"....dame 37...mneiii...den høres noe søkt ut. Han holder vel heller mulgheten åpen for å få bekreftelse fra flere ved neste anledning. Ingenting å satse på mao.For hva står utroskapen hans for? Et feilskjær?..da skulle han kunne slå ut med hendene og si at han var lei seg og bedt om unnskyldning + + + rensing av luften og så går man videre. eller..? Er det mere slik at han trenger å booste opp sitt ego, så vil han trenge mange ligg for å oppnå det gang på gang. Vil du leve i et slikt forhold? Skal ikke et forhold være basert på gjensidighet,ærlighet og kjærlighet? Hva mangler her?

God sex skal ikke undervurderes, men er kanskje over etter noen timer??
Hva med de andre timene i døgnet?
Hva med trivselsfaktoren i "den grå hverdagen"?
Hvis eksen angrer og kjemien stemte godt mellom dere før han gjorde det slutt, tilgi og start med blanke ark!
Er du usikker på om du tør satse igjen, vil tvilen kanskje alltid ligge på lur; hva om han? hva hvis han?
Sats fullt og helt på det ene eller andre alternativet med hele ditt hjerte og sjel og slett alternativet i hjernen.
Det er mulig gamle ordtak har sin opprinnelse et sted;
Man skal ikke forsøke å ri to hester samtidig, man kan fort falle i mellom.
Uansett; lykke til med ditt valg / dilemma / "luksusproblem".

Å velge partner etter sex-opplevelser er vel noe som hører mer til <20 enn 37<

Jeg synes du bør bli voksen, bli kjent med din partner -- evt være ærlig med deg selv og dine enge følelser. Å tilgi utroskap er patetisk.

Dropp ex'en.... Sex handler om kommunikasjon og å kjenne hverandre... Kanskje du og han nye bare trenger å bli litt bedre kjent? ;-)

Jeg er enig med lillemej. Nesten alle jeg kjenner som har vært sammen noen år har sex kanskje et par ganger i måneden. Dette på tross av at de hadde sex flere ganger om dagen i begynnelsen. Det er grenser hvor bra saxen kan holde seg. Da sider det seg selv at lykken i livet kommer fra andre kilder. Det å være tiltrukket av hverandre og like å susse å kikke på hverandre hverandre er mye viktigere.

Jeg syns du skal satsa på xen. Faktisk er jeg i samme båt som deg, bare det at jeg er mann! Jeg innser at jeg elsker min x som gjorde det slutt pga utroskap, hun kunne heller ikke tilgi seg selv. Jeg har tilgitt henne. Det er ikke nødvendigvis sex-en som er det viktige i denne saken, men følelsene forøvrig, kjemi osv! Jeg syns også "mannen" kommer med kloke ord og hans ord faller også fornuftig for meg! Tilgivelse er det største man kan gi i kjærligheten! Den som var utro og som angrer seg, har lært seg en lærepenge å kjenne og jeg tror den personen har vanskeligere for å begå utroskap igjen enn en halvhjertet som påberoper seg dyder! Følg hjertet ditt du og sats på kjærligheten. Åpenbart er det x-en du har de sterkeste følelsene for og da tilgir du han og gir dere en ny sjanse. Du skal se at forholdet blir bedre enn det aldri før har vært!

Det er en dum myte som sier en gang utro, alltid utro.. I realiteten har jeg mer tro på at man lærer av sine feil. Den som får en second chanse vet også å ta vare på den. X-en din vet nå at du er den rette for han.

Men det viktigste er at du følger ditt hjerte og satser på kjærligheten med den du helst vil ha.

la eksen din gå..ille men sant, ligger noe i begrepet engang slutt alltid slutt...sats på noe nytt..han har vel brukt sin sjanse?

Har ikke lest alle svarene over så det kan jo hende at jeg repeterer andre her, men men:)
Du vet hva exen din står for og det er og såre deg. Hvordan vet jeg ikke. Etter hans tankebane så er det nok ikke så galt og gjøre det igjen for han vet jo nå (hvis du går tilbake til han) at han har deg. Hvis det er utroskap det handler om så ber jeg nesten på mine knær om og tenke deg ordentlig godt om. Det kan ødelegge mye.
Ser jo ut som du har det utrolig bra med den du har nå bortsett fra sexen så jeg skjønner aldeles ikke hvorfor du skal "krype" tilbake til en som har gjort deg vondt. Det er og be om bråk. Sex er noen få minutter i løpet av døgnet og det kan dere sikkert forbedre. Mulig det handler også om at han må føle seg tryggere, eller rett og slett erfaring. Ting tar av og til litt tid. Snakk ut om det men ikke kjør på med alt du har for da kan det hende at mannen lukker seg helt.

Tenk på hva du har nå og lykke til videre :-)

Til åpen: Nesten litt godt å oppleve at noen er i samme båt. Da skjønner du i hvert fall hva jeg snakker om. Jeg har nå truffet min eks igjen etter en lang periode med adskillelse. Den utrolige kjemien og alle følelsene var der med en gang! Og du har helt rett, det er ikke nødvendigvis sexen som er det viktigste i denne "saken", selvom jeg uttrykte meg sånn da jeg startet denne tråden. Det er absolutt den helhetlige kjemien, men den kommer jo også veldig til uttrykk gjennom sexen, da (i hvert fall for vårt vedkommende), hvor både humor, lekenhet, nysgjerrighet og mye, mye annet (ja dere vet jo selv, folkens ;) spiller inn. Og det er her jeg følte at det manglet endel med kar nr. 2. Og ikke minst hvor opptatt han var av MIN nytelse. Er jo ikke kjempestas å ha sex med noen som er ferdig etter 5 minutter og er fornøyd med det.. I hvert fall var ikke jeg fornøyd med det! Da hjalp det ikke så mye at vi hadde det kjempegøy sånn ellers og at han jevnt over var en flott fyr. Jeg merket at min frustrasjon over sexen etterhvert la en demper på mye annet også. Følelsene jeg hadde sånn totalt sett, ble ganske lunkne, siden det ikke var så viktig for ham at jeg også var fornøyd.

ps sier at "du vet hva exen din står for og det er å såre deg". Der må jeg nok motsi deg. Hadde det vært dét han stod for, hadde jeg aldri ønsket ham tilbake. Selvom han har såret meg, er det jo helt andre, positive, gode ting han står for, som jeg aldri har opplevd hos noen andre (og jeg snakker ikke om sex nå), og den kjærligheten vi har hatt til hverandre har vært dypere enn hva jeg har følt noengang tidligere i andre forhold, inkl. mitt ekteskap.

Synes nå verden blir bare tristere og tristere jeg.
Hva har man kommet til når det nesten er greit at man er utro??? Tar man så utrolig lett på et forhold at man sier: joda det var synd og vondt at partneren var utro men dørene står åpne for det. Har man gitt helt opp? Man blir tråkket på noe så utrolig av sin partner og ligger der i gjørma med åpne armer fremdeles. Har vi mistet alt som heter stolthet overfor segselv? Tror man virkelig at etter et utroskap så er det bare og tilgi og alt er bra? Og er man den som blir tilgitt, er det da så vanskelig og gjøre dette igjen? Tror ikke det.

Skjønner bare ikke sånt jeg.