G'morn.
Jeg hadde i forrige uke gleden av å delta på en flott konsert med unge solister og vordende orkestermusikere på kulturskolen i Drammen og ble igjen minna om hvilken utrolig viktig del musikkopplæring og musikkerfaring har hatt i mitt eget liv.
Er det flere forumsnisser som deler den erfaringa, både for egen og evt. egne ungers del?
PS: Dette er i høyeste grad snikreklame for både kulturskoler og korpsbevegelsen, så jeg håper sukkerledelsen har meg unnskyldt.
Så bra. Selv om jeg ikke har unger selv, har jeg VELDIG stor tro på musikk som fritidsaktivitet, ikke minst fordi det kombinerer mestringsfølelse, sunne krav og ikke minst at det er sosialt inkluderende.
Så få dem inn i korpsene og kulturskolene, folkens!
Siden jeg har valgt musikeryrke må jeg signere på den. Gi unga et instrument før fotballen tar dem. :)
Og uansett hvor mye opplæring man har, det man lærer mest av er å komme seg ut og fremføre. I tillegg blir man del av et miljø og skaffer kontakter som er utrolig mye verdt senere. Om det ikke er en karriere så er det et personlig nettverk.
Gikk selv i korps på 90 tallet.. Det var min karriere som blei en brems der ... Og at gjengen ble for gamle for skole korpset ;) tror det har veldig mye med hvor man bor hen og interesser.. Ser bare fra jeg gikk i korps hvor vi var 30-40 stk og til idag hvor det såvidt er musikanter i det hele tatt.. Litt trist å se .... Med tanke på hvor man var og til nå... Sosialt og gøy var det )
@herrfekt
Takk for sist!
Jeg må si at de som driver med KIS og lignende er små hverdags helter... Stå der i fire timer med 80-90 elever som spiller diverse instrumenter... Ja de er tøff altså!
KIS= korps i skolen