Humor

Ser i en annen tråd at det er mange som mener at humor er viktig for å få napp hos kvinnene. Hva legger dere i det?
For meg så virker det som om man skal alltid komme innom temaet seg hvis man skal få en kvinne til å le.

Jeg vet med sikkerhet at tulling med sex ikke er min type humor. Jeg vet ikke engang om jeg har sans for humor. Kanskje liker jeg best å prate med kvinner om bare alvorlige ting. Kanskje jeg ikke liker humor fordi jeg ble mobbet når jeg var yngre. Hvem vet? ;)

Å bruke humor er lettest på dem man kjenner.
Å bruke humor på fremmede kan like lett slå feil.

Hva er syretest ?

Synes det med humor er viktig, men ikke på første møte eller når vi skriver. Ja det finnes noen som kan denne kunsten fra første ord, men de fleste får en naturlig fin humor når man er trygg og kjenner personen bedre. Synes ofte de som er morsomme fra første stund kan bli litt for mye til tider da de spøker hele tiden og man til slutt ikke helt veit om det de sier er spøk eller ikke. Men for meg er humor at man ikke tar seg så selvhøytidelig og kan le av seg selv og situasjoner man er i, ikke nødvendigvis den som sier noe morsomt hele tiden.

Ja,ja. Noen er født underholdere og møter omtrent ingen motstand ikke livet. Livet er urettferdig.

@linheia

Hva er det egentlig som er så flott med personer som ikke tar seg så høytidelig? Hva er det de har gjort som er så bra?

@feeder, litt vanskelig å forklare, men kan prøve. Jeg har vært sammen med personer som ikke tar på seg lue fordi de synes det er teit selv om det er 30 minus ute, vært på kostymefest og han er den eneste som ikke kler seg ut fordi han synes det er teit. En som tørr å være seg selv og gjøre morsomme ting uten å tenke på at nå driter jeg meg ut. Jeg slapper av med slike personer. Det er så mye mer, men jeg er så trøtt at jeg rett og slett ikke finner riktige ord for å forklare hva jeg egentlig mener hehe.

@linheia

Du vet at asbergere er nettopp sånne som ikke vil ha på seg lue? Ikke fordi de syns det er kaldt, men fordi de ikke vil se teite ut. Det vet jeg, for jeg har jobbet med sånne personer.

Og de er seg selv? Jeg har nemlig ikke lyst til å være morsom for å få meg dame. Fordi jeg ikke har lyst. Jeg syns ikke humor er noe viktig. Jeg vet selvfølgelig at det er mange damer der ute som passer sammen med morsomme menn, men jeg vet samtidig at det er mange som ikke gjør det.

Det er vell bedre å drite seg ut, enn å dø av forstoppelse

@Knut1982
Hvorfordet?

Humor er jo ikke for alle, og er jo så mange forskjellige typer humor der ute. Så lenge som man kan snakke bra sammen og 'kjemien' er der, er vel det det viktigste. Jeg må innrømme at jeg liker å le og smile, og liker at partneren min gjør det samme. Klarer fint å ha seriøse samtaler, men er viktig for meg at jeg føler at personen jeg er med slapper av og trives med meg, og det å smile og tøyse litt er jo med på å 'lighten the mood'. Er det ok? Smiler du og er engasjerende i samtaler du har Feeder? For hvis du ikke smiler, og bruker enstavelsesord for å svare på spørsmål for så ikke å stille noen tilbake, så tror jeg at det hadde vært utfordrende for meg å bli kjent med deg. Samt om du argumenterer alt, og ser det 'negative' i det meste. Men om du er engasjerende, stiller spørsmål, virker genuint interessert i å snakke med meg/høre hva jeg har å si, da er det ikke så nødvendig å være morsom, men husk å smil :) smil sjarmerer og så får du kanskje et tilbake :)

@feeder. Det er første gang jeg hører noen si at de er usikker på om de har humor. Det skal du få poeng for. Det er mange som ikke har særlig humuoristisk sans (det betyr ikke at de ikke kan le av en god vits). Men veldig få som innrømmer det.

Ikke alle er like opptatt av humor. Jeg har satt 10 og superviktig på dette punktet, men ser at det ofte har blitt gult eller orange med andre. Vi er ulike der også. :)

@my

"Det er ingen unnskyldning for å ikke ha humor?"

Hva mener du med det? At alle må kunne sette pris på humor og bruke det aktivt selv? Det blir vanskelig. Humor er frivillig og kan ikke tvinges fram.

Føler vel også at humor kan få for mye makt også. Akkurat som jeg mange ganger har forsøkt å si noe morsomt, også ler ikke folk. Ikke fordi det jeg sier ikke er morsomt, men fordi det er jeg som prøver å være morsom og ikke en kul fyr.

Syns også det er kommet for mange humorprogrammer på tv. Det er for mange som prøver å være morsomme. Mange av de som er på tv er ikke morsomme i det hele tatt. De er bare selvopptatte og oppmerksomhetssyke mennesker.

Har en feeling at alle som setter som krav at partner skal ha masse humor etc, er i realiteten veldig kjedelige selv. Nesten alle damer her inne skriver at humor er veldig viktig, men profil tekstene deres oser ikke akkurat av humor.... Fleste profiler fra damer er utrolig kjedelig lese stoff.... Lurer på hvor mange ganger jeg har lest setningen. «Jeg elsker å le, le masse er viktig».... Jaha, og hvem gjør ikke det? Alle liker vel å le...

Nå er det sikkert mye av det samme hos oss menn, men jeg ser ikke på profiler til mannfolk, så jeg vet ikke...

Jeg synes dette alment brukte 'humor'-begrepet gjør seg litt fattig noen ganger.
Hva er det egentlig å le?

Ikke at jeg kan forklare det altså, men jeg vil prøve å få frem noe av det vide spekteret. Nå skal jeg la tankene flomme fritt: .......Glede, hysteri, salighet, fjas, panikk, morosant, sosialt, ekstase, humor, vitser, nærhet, 'masker', normer, psykisk beskyttelse, forløsning.......... Jeg kunne fortsette med masse flere ord. Det som nå slår meg er at samtlige av disse ordene kunne også vært brukt som asossiasjoner til gråt.

Men det virker ikke som så mange på forumet er opptatt av denne like vesentlige siden av spekteret. Mange forbinder tilsynelatende gråt primært med sorg, tabuemner, destruktive saker osv. Dette er veldig rart.

Men til poenget: Å le og å gråte er å leve. Vi kan le på alle nivåer; alt fra tilgjort fnising (siden sosialnormen sier at 'nå er det korrekt å le') - til ekte gledeslatter som varmer omgivelsene så tårene flommer så man må åpne dører i rommet så ikke alle skal drukne. Dette henger på mystisk vis helt sammen.

-Også tårer, enten de kommer av glede eller sorg, kan fremkalle latter. Og uansett hva det kommer av... (sett bort fra sutring ol... (Men for barna er også dét iblant nødvendig.)) ...så er det sunt; ja, det er nødvendig og utviklende å leve ut dette.

Jaja, det var kanskje primært latter denne tråden var ment å handle om, men jeg kan ikke helt skille disse tingene fra hverandre.

@Feeder

jeg er ikke så opptatt av humor jeg heller, derfor jeg sier at humor for meg er en som ikke tar seg selv så høytidelig, da kommer det en helt annen humor frem som kommer naturlig og som jeg liker mange ganger bedre enn de som slenger fra seg fraser hele tiden. Handler ikke bare om det å ha på seg lue og drite seg ut og slikt, vanskelig å forklare, men en avslappet person slapper jeg av med og kan ha det morsomt ut av ingenting. :)

Har aldri sett Mot i brøstet men det er vel typisk sånn arrangert dét og dét er liksom morsomt. NÅ skal dere le. (Med påsatt datalatter sånn att dem som lar seg lure vet når de skal 'le'.) Det stemmer vel, gjør det ikke? :P

Humor er viktig for meg, ikke at man skal være supermorsom hele tida, men at man kan komme med småstikk her og der.

Jeg har sett damer som mener det er viktig at drømmemannen har god humor, uten å definere hva god humor vil si for dem. Alle har da humor til en viss grad, men ikke alle anser de samme tingene for å være morsomt.

Det er nok en del falsk latter på show med live-publikum også. Jeg var på et tv-innspilt standup-show i vinter, og der ble vi før showet bedt om å le og klappe, først sånn passelig, og så så mye vi klarte. Det var jo så de skulle ha å legge på/klippe i der de måtte finne det for godt. Jeg nektet plent å delta på det jukset.

På humorprogrammer står det gjerne en "innspisker" som skal vise når vi skal le og klappe også.

Nå kom jeg på noe virkelig corny, hehe. (Jeg hater latter på tvserier enten det er kunstig pålagt eller ekte.) Men tenk om de også skulle starte med pålagt sutring og grining i bakgrunnen der filmscener liksom skal være triste :P Det verste er at jeg synes begge deler er ca like tåpelig.

Nei, jeg satt rolig. Jeg burde kanskje kommet med en skikkelig "buuuuuuuuuuuuuuuuu" bare for å fucke opp opplegget dems. Men jeg er ikke så rebelsk av meg.

Allo allo er en serie som helt sikkert ikke hadde hatt behov for manipulering, men det er nok triksing og miksing i de aller fleste serier.

Om alle hadde samtykket hadde det ikke blitt mye lyd.

Haha.
Men angående humor. Hotell i Særklasse er en av mine favoritter. Det er så morsomt at de færreste skulle vel trenge noe ekstra stimulans for å flire av det. Allikevel er det pålagt fliring. Hvorfor?

Kanskje neste blir filmer m/ medfølgende popcornlukt :P

Fordi de vil lage opplevelsen best mulig for seerne. Ser du helst film uten musikk også? Det er jo heller ikke med i innspillingen.

Men seriøst, EnBraFyr: Kanskje ikke verdens mest interessante diskusjon men synes ikke du det er tåpelig?

@klippekort
Så du opplever pålagt latter som et friskt uttrykk som forsterker kvaliteten, slik som musikk ofte gjør?

Må kjøpe meg en kebab. Prates ;P

Jeg har vært mediestudent. Det er ganske festlig å se video av hvordan de lager lydeffekter til film (foley artist). I enkelte filmer (f.eks the good the bad and the ugly) er ALL lyd lagt på i etterkant, til og med stemmene/samtalene.

Det sa jeg ikke, tresnitt :). Jeg spurte hva du syntes.

Hvorfor lurer du?

@my 21:44
Tilbake alt...
Men det du nevner høres stilig ut. Det er forsøk på å forsterke filmens innhold - og ikke forsøk på å minne publikum på at "dette er bare en film".

Kundebehandling i den forstand at jeg svarer på telefoner ja. Blant annet. Hva mener du med "i ditt område må innom"? Utdanningsområde? Geografisk område?

Ok, nei, det er knapt noen som er innom her. Annet enn de som jobber her. Jeg jobber ikke i media nå, men vi har jevnlig kontakt med media. Derfor tenkte jeg at hvis Z var så god på å kjenne igjen folk, var det ikke HELT utenkelig at hun kunne ha sett meg før.