Deling av barn..

Har mine 50% av tiden, vi har det fint i sammen, mye tull,gøy og kos. Men jeg legger merke til at de kan småjuble hvis mammaen henter de tidligere enn antatt. Om jeg kommer dit før enn hva som er planlagt, eller det blir gjort om, så de blir lenger hos meg, blir det feil for dem. De er 9 og 8, dette gjelder spesielt den eldste som er en frøken. Og når de har lagd ting på skolen til oss voksne, legger jeg også merke til at de "fineste" som de har brukt masse tid på, de mammaen får. Jeg er nok noe strengere og bestemt, noe jeg mener er riktig, men som sagt koser jeg veldig mye med de, sover ved siden av de om natten også.. Synes dette er litt kjedelig å kjenne på jeg.... Flere som har følt/ kjent på det samme ?

Det er for mange slik at mamma er "best".....båndet mellom mor og barn kan være så sterkt så sterkt.
Barnet har ligget i mors lune mage og delt på blod og ernæring osv.
Følt mors sin puls og hørt hennes stemme :-)
Om mor forsetter å være denne trygge havnen etter fødsel skal det mye til for å "slå" dette ;-)

Jeg er far, her er det motsatt, men det er ikke poenget. Jeg tror...det kan være vanskelig for en 9-åring å si: hei pappa/mamma, hør nå her, vi må ta en prat. Det er ikke det at jeg ikke er like glad i deg, men jeg er nå i en alder der jeg opplever det som veldig stressende å hoppe frem og tilbake annenhver uke. Nå var det du og mamma som gjorde at det ble slik, jeg har aldri spurt om det. Vennene mine er der(her) og for meg er det ikke naturlig å måtte flytte annenhver uke. Det er slitsomt og stressende, jeg er like glad i derre begge, men jeg orker rett og slett ikke dette mer! Det er kanskje noe slikt de sier...på sin måte...

Du har et godt poeng der ;-)

Kjenner litt på den jeg også.
Jeg tror virkelig gutta trives hos meg, og vi har det bra sammen.
Og de virker alltid glad for å treffe meg igjen.
Men dersom vi gjøre noe sammen med moren, så vil minstemann alltid bli med mor hjem, og blir veldig lei seg når han ikke kan.
Jeg kjenner at det stikker litt i hjertet.

Det er jo ikke optimalt for de og flytte frem og tilbake, , ser den,, men differansen er jo der... Jeg har selv opplevd det samme som de, men under endel dårligere forhold, så jeg kan sette meg inn i deres situasjon. Nå er det 5 år siden , så vi er ganske innkjørte, eneste forskjellen er at mor fikk ny partner etter noen måneder. Mens jeg er fortsatt alene, gjør kanskje noe med atmosfæren her det. Da en ikke ville det slik og følte/føler seg sviktet, så er det surt å få den i tillegg, da de er alt enn har :)

En annen fin løsning er at barna blir boende men mor og far bytter på å bo der
Var ikke det smart for mange vet ikke jeg!

At jeg ikke kom på dette før nå da ;(

@ badboy.. Det du sier høres jo absolutt ganske bra ut men rent psykologisk så er det noe av det dummeste man kan gjøre. Det kommer selvfølgelig an på hvor gamle barna er..
Er far selv til en 13 åring og har det helt motsatt en hva TS Sier.. Han skulle dra til mor idag og feire jul og hadde ikke lyst men han gjorde det fordi han hadde dårlig samvittighet overfor mora .

@ hans80

Hvorfor hadde han ikke lyst til å feire jul med sin mor,,, har du noen tanker rundt det ?

@Ts

Jeg vet av erfaring at foreldre vil helst at barnet skal like seg best hos seg selv :-) Jeg synes at hvis du merker dette hos ditt barn så er det viktig og god grunn til å ta en fortrolig samtale med den andre foreldre og finne ut hvorfor dine barn reagerer slik du sier og forsøke å finne ut av det . Det er tross alt barnets beste man bør ha fokus på , noen ganger er dette vanskelig fordi foreldre ikke kan sammarbeide og da er det greit å søke hjelp eks. Familievern K. .men før du kommer så langt bør du forsøke å ta en prat med den andre part evnt foreslå å finne ut av det hos profesjonelle .

Jeg er mamma og har barn som du beskriver...vil helst kun være her. Faksisk syns jeg det er sårt ovenfor pappaen, og jeg jobber fryktelig mye med det....men det er liksom bare slik at de trives best her. Så sett i fra en mammas side er det ikke veldig enkelt å være den som barna aller helst vil være hos hele tiden heller......ikke for at jeg ikke vil ha dem her, men jeg tenker mye på hva jeg hadde følt om det var motsatt....
Men, å få gjort noe med det klarer jeg ikke.......