@xadre, du har kanskje rett, det enkle er sikkert det beste... Selv om jeg vet at det er nok av dem som vil kverulere på et slikt svar som du foreslår også (har prøvd).
Jeg har vel tenkt at ting som geografi og forskjeller i livssituasjon (barn) er høyst upersonlige faktorer som umulig kan støte noen, overflatiske ting er det ja, men det er vel nettopp poenget, det er ikke personlig.
Kanskje subjektivt å mene at slike ting har betydning, men vil ikke si at det er overflatisk å tenke at det har betydning, min erfaring er at begge deler blir veldig komplisert (har prøvd det også), og personen må være rimelig spesiell (i mine øyne) for at jeg skal gå inn i en dialog der det er slike hindere.
Jeg synes egentlig ikke noen begrunnelser er diskutable. Det er vel bare vi selv som kan si noe om hva vi ser etter. Men kanskje jeg skal følge ditt råd, hvis jeg noensinne prøver meg på å besvare en melding med avslag, bare skrive "Jeg tror ikke vi passer sammen". (Og så blokkere, for å slippe eventuell drittslenging...)
Uff, synes det der er mye mer uhøflig enn å ikke svare... Særlig hvis meldingen inneholder noen spørsmål. Hva gjør man da? Skal jeg svare på spørsmålene, og så si takk for at du spurte meg om disse tingene, men jeg tror ikke at vi passer sammen? Eller ikke svare på spørsmålene, men bare komme med avvisningen? Eller hva med de som kommer med komplimenter? Eller spør hva jeg driver med? "Jeg sitter foran pcen akkurat nå, men du, jeg tror nok ikke vi passer sammen, lykke til videre." "Hyggelig at du synes jeg er pen, men vi passer nok ikke sammen, lykke til videre." Jeg synes alt det der er mye, mye, mye verre enn å la være å svare... Og det føles mye, mye mer overflatisk. Hvis man verken sier ja eller nei, har man ikke kommet med en dom. Man bare signaliserer at "akkurat her, akkurat nå, slik du har presentert deg, slik min egen situasjon er, så passer det ikke å skrive meldinger med deg".