Jeg synes at dette var et interessant tema, og vil gjerne svare med utgangspunkt i meg selv.
Jeg er singel, men ikke desperat etter å gå på date. Faktisk er dagene så fulle at jeg velger med omhu hvem jeg vil bruke tid på. Har rett og slett ikke lyst til å kaste bort masse ettermiddager på å drikke kaffe med ukjente menn. Så tilbake til poenget.
Jeg trenger å føle god kjemi med vedkommende (skriftlig) før jeg synes det er naturlig å foreslå et møte. Dersom fyren vil treffes før jeg føler denne kjemien, så synker han relativt raskt i "verdi". Han skriver seg rett og slett uinteressant. Men det kommer selvsagt an på hvordan dette ønsket formuleres. Stort pluss om det er med humor og glimt i øyet, og veldig negativt om han legger opp til at det blir noe mer...det være seg at han blir for seriøs for tidlig, eller ymter frempå om sex. Ene jeg skrev med gledet seg veldig til å få en dame i armkroken sin... det er litt "too much" før vi kjenner denne gode kjemien. Jeg sluttet å svare ham.
På et annet sted har jeg fått enormt med meldinger. 90 % bare skryter av utseendet mitt, eller sier at de vil bli kjent. De som ser veldig ok ut etter min smak, får svar. Øvrige blir slettet. Men de som virkelig skiller seg ut fra mengden, er dem som klarer å skrive noe intelligent som fanger min interesse i første melding. Ene jeg skrev med var veldig attraktiv, men skriver seg nedover og nedover etter hvert som vi blir kjent. En annen er motsatt. Ikke en jeg ville ha falt for IRL, men dialogen går som en drøm. Føler vi kan prate om alt mulig, og da blir mannen også interessant. Nå gleder jeg meg til å få meldinger fra akkurat ham. Snart føles det også veldig naturlig med et møte.
Konklusjonen for meg er altså rettidig og smart. Jeg er på kjærestejakt, men ikke for enhver pris. :)
Og jeg har ingenting imot å bruke litt tid foran tastaturet framfor å kjøre "live audition" på menn som jeg ikke har kjemi med.