Det oser frustrasjoner fra mange tråder her på forumet. OMG-faktoren er høy enten det er kvinner eller menn som beskrives som håpløse. Jeg vil ha, jeg vil ha, jeg vil ha attityden runger i korridorene her.
Jeg syntes ikke det er så rart at folk ikke finner hverandre, her eller i det virkelige liv. Virkelige gode matcher er sjeldne. Dessuten står flere stødig på egne bein og lever gode liv uten noen å 'henge seg på' fordi man ikke vil (fikser å) leve alene.
Det å prøve og være den rette kan være en vei å gå såfremt man ikke utsletter seg selv og såfremt partneren har samme innstilling.
Den dystre virkeligheten er vel derimot at de trofaste, varme, trygge, likeverdige, ekte og ærlige relasjonene blir tilsmusset av alle de dårlige og kyniske sidene ved mennesker; meg, meg, meg. Jeg trenger et ligg. Jeg trenger en forsørger. Jeg trenger, trenger, trenger... Give me, give me, give me!