Jeg reiser alene...

For å ta det første først. Jeg er "handerre" men har valgt å pensjonere pseudonymet og heller "stå frem" med profilen min. Jeg har valgt å gjøre dette fordi jeg innser at jeg tør å stå for absolutt alt jeg har skrevet og kommer til å skrive her inne, men også som et eksperiment for å se hvor mange flere besøkende profilen min får.

Sånn. Og nå over til denne trådens egentlige tema:

Jeg har kjøpt meg festivalpass til en festival i helgen. Men, som tittelen indikerer, jeg reiser alene. Iallefall i utgangspunktet. Jeg har mange bekjente, som jeg ikke vil omtale som venner, som jeg vet skal og som jeg sikkert havner i prat med om jeg treffer på dem. Jeg har også en kusine som var interessert i å være med den ene dagen, men altså. Jeg reiser på festival alene.

Spørsmålet blir da: Er det bare sært, rart og kjipt? Jeg drar for musikken sin del først og fremst, selv om jeg med årene har måttet innrømme at en festival i motsetning til en konsert dreier seg om noe mer enn bare konsertene og musikken. Jeg drar vel årlig på rundt 10-12 konserter (det var mer i mine yngre dager og hadde vært mye mer om jeg bodde i en by) og på de fleste drar jeg alene. Sånn har det egentlig alltid vært. Eller iallefall siden kompisene mine emigrerte for 12-13 år siden. Jeg vet om folk som synes det er rart. "Drar du på konsert alene?!". Vel. Jeg er der for musikken og konserten. For bandet. Alternativet hadde jo vært å gå glipp av det jeg kom der for, opplevelsen. Jeg ser på det som å gå på kino alene, noe jeg føler er mye mer allment akseptert. Da ser man jo uansett bare en film, liksom.

Samtidig er det ikke det samme som å gå på by'n alene. Jeg kjenner folk som har gjort det, men kunne aldri funnet på det selv. Kanskje fordi jeg prøver å unngå å dra på by'n så godt som overhodet mulig i minst 360 dager i året og gjerne mer.. Men selv jeg synes det er rart å dra på by'n alene. Og dessverre er det jo sånn at for altfor mange så er festival/konsert (men spesielt festival) synonymt med fest og fyll, kanskje spesielt ute på landet, der denne festivalen holder til.

Så, for å trekke ett kort spørsmål ut av denne altfor lange teksten; Er det sært og rart eller allment akseptert og ganske normalt å dra på festival alene?

Det er nok mest vannlig å dra på festival med kjente, men går nok bra å dra alene også. Vil jo være enklere å komme i kontakt med andre folk og det er jo ikke akkurat noe minus!

Herreminhatt, dra alene - kos deg. Folk er i en annen zone når de er på festival, og ofte mer åpne for inntrykk og å bli kjent med nye mennesker. Dessuten har du jo da privilegiet å styre absolutt alt selv - det e'kke værst!

Styre alt selv ja.. Jeg har gjerne vært litt usosial på festivaler tidligere på den måten. Stukket fra vors på campen for å gå og se ett band ingen andre har hørt om før - endt opp som eneste tilskuer mens de øvrige festivaldeltakerne sov eller festet. Det er ikke alltid de jeg har dratt på festival med har sett så mye til meg når jeg tenker meg om :)

Eneste ulempen er at det er så utrolig langt å reise frem og tilbake. Har ikke veldig lyst til å kjøre frem og tilbake - eneste som vel er verre enn å være alene på festival er å være alene og edru på festival :)

Men det blir gøy. For det bestemte jeg nettopp nå. Det var for øvrig enstemmig.

Det er sikkert, ting blir aldri morsommere enn det man gjør det til selv!

Så bra!

Her skal det skrus litt mer kjøkken, alene. Kan love deg at jeg heller hadde dratt på festival.

Jeg vet ikke om du har et valg, men alle har ikke et valg. Det er faktisk ikke alle som har folk/venner å ringe til eller folk å dra sammen med. For disse føles alene faktisk alene! Da har man to valg: Sitte hjemme, eller være "tøff" nok til å dra fordi man ønsker å oppleve noe.

Andre har mange mennesker rundt seg og haugevis av venner de har kontakt med. For disse vil det for noen være lett å være alene fordi alene ikke egentlig betyr alene, men en alenekveld på kino f.eks. Andre i denne kategorien kan ikke tenke seg å bli sett alene av noen, og holder seg heller hjemme.

Så til ditt spørsmål: Er det sært, rart eller unormalt å dra alene på festival? Mitt svar er at hadde jeg vært deg, ville jeg ikke tenkt på hva andre måtte tenke eller mene om dette. Folk svarer på slikt utfra seg selv, og du er ikke dem. Om det føles naturlig for deg, er det flott! Jeg har knapt vært på festival og er usikker på om jeg hadde orket å dra bare med en venninne også. Så folk er ulike.

Gjør det som føles naturlig for deg! Hva som er normalt avhenger av den enkeltes trygghet og den enkeltes vaner og tankemønster, tror jeg.

Håper du får en fin festivalopplevelse! :-)

@Z:

Jeg har svært få personer det ville være naturlig å ringe og spørre om de hadde lyst til å bli med. Venner om du vil. De fleste vennene mine flyttet for mange år siden og jeg ble igjen. Så det har blitt mye aktivitet som har blitt gjort alene opp gjennom årene. Har nok gått glipp av mye fordi jeg heller har holdt meg hjemme (nok en gang alene) da det føles som mye styr å hele tiden skulle dra på ting helt alene og med lengre reise enn "folk flest" til arrangementer som uansett er ferdig lenge etter leggetid (og da må jeg komme meg hele veien hjem igjen - ofte uten at det går buss)

Men jeg nekter jo å bure meg helt inne også og jeg vet jo at det er folk jeg kjenner, men som jeg altså ikke kan regne som venner, som skal på den samme festivalen. Jeg treffer nok dem, men jeg vil jo ikke trenge meg på heller og "tvinge" dem til å henge med meg hele helgen heller. Det blir litt feil.

Så jeg vet godt hva alene betyr og hvordan alene føles.

Jeg er vel litt i samme situasjon som deg. Men det er ingen grunn til å ikke dra på festival. Jeg har både venner og bekjente, men av diverse grunner så får jeg dem ikke med.
Jeg har reist på ferie alene, både i Norge og utlandet, dratt på masse konserter, i fjor på vel 12, og bare 2 av dem i Norge.
Har vært på to festivaler i utlandet i sommer. Reiste alene på den ene, men når man tar på seg en t skjorte av favoritt bandet, så blir man kjent med folk:)
Så nei, det er verken sært eller unormalt å dra alene på festival.
Dra og kos deg, ha det gøy. God tur:)

Hei Inge ;)

Så bra at du sto frem som deg selv. ;) Forrige helg hadde jeg et par billetter til overs på en lokal konsert. La ut disse som gis bort på face. Hadde sammen med min kompis en veldig artig kveld sammen med 2 ukjente som hentet og leverte oss på døra.

Be med deg noen i åpen forum post da vel :) (om du ikke er for opptatt med og svare på innkommende meldinger så klart).

Lykke til med festivalen du skal på ;)

Hvis favorittbandet blir for obskurt, virker t-skjortetrikset mot sin hensikt. Eller, man kan treffe han andre som har hørt om bandet og få en venn for livet :) Men joda, den taktikken fungerer.

Jeg drar ikke på ferie alene, og er derfor ekstremt lite bereist. Har uansett funnet min drømmeplass, og der har jeg familie så da "trenger" jeg ikke reise andre steder eller sammen med noen heller.

Har også reist på turer for å dra på konsert alene, men stort sett har det vært slik at jeg har avtalt å treffe fans fra andre steder og selv om jeg kanskje har reist til Oslo en Fredag morgen for å møte noen og dra på konsert Lørdag kveld og det kan være ensomt i Oslo alene i over ett døgn, så er jo den typen turer utpreget sosiale. Ser ikke for meg at jeg hadde reist til f.eks London eller noe for å dra på konsert alene, men jeg har en kompis som gjør sånt. Men han er mye flinkere enn meg til å komme i kontakt med folk, så jeg tviler på at han rekker å tenke over om han er ensom eller ikke.. :)

Jeg drar faktisk mye heller til London på konsert enn til Oslo. Jeg anbefaler heller Wembley og London O2 framfor Telenor arena.
Det er mye bedre logistikk i London, tar f eks bare en halvtime og komme seg ut av Wembley og inn til sentrum av London, mens på Telenor arena må man stå og stampe i kø i et par timer for å komme seg ut.
Og t skjorte trikset fungerer.
Har fått nye venner, både norske og engelske på den måten.

En liten avsporing, men dette med alene....
Jeg innbiller meg at mange altfor lett tenker "hva er i veien med en som har få venner?" ganske automatisk. Og til det vil jeg svare: Det trenger ikke å være noenting i veien! Ingenting. Rett og slett ingenting! Selv dater jeg en utrolig fin gutt, og han har få venner. Årsakene til det skal jeg ikke komme inn på, men "stakkarslig" eller "feil på" er helt feil merkelapper. Synes bare det er viktig å poengtere at det finnes fantastiske kvinner og menn uten like mange fantastiske venner!

Og jeg hadde ikke dratt på festival i det hele tatt, tror jeg! Men ferie alene? Jatakk, gjerne. Og så forskjellige er vi mennesker :-)

Hadde vært fint om enslige/ensomme kunne møttes egentlig...
Det er jo så ufattlig mange av dem.

Var på festival i sommer og så to karer som gikk med t-skjorte hvor det stod free hugs også hadde de med seg tusj hvor folk kunne skrive navnet sitt på t-skjorta. Kanskje litt sleipt men du kommer ihvertfall i kontakt med folk

Z: Det er veldig mye rett i det du skriver. Jeg tror heller ikke det er så mye "feil" med meg siden jeg ikke har så mange venner og iallefall ikke så mange i nærheten her jeg bor. Det er nok mer det at folk har flyttet og/eller fått egen familie. Man har ikke tid. Man kan ikke fly på by'n hver helg. Jeg er i den posisjonen at jeg kan, og siden jeg studerer med folk som stort sett er 9-11 år yngre enn meg, har jeg jo ett solid nettverk å ringe om trangen ti en bytur skulle melde seg, men det behovet har vært fraværende i årevis nå. Sånn sett er det litt selv-valgt.

Det finnes tilbud for ensomme/enslige i flere av de store byene i Norge hvor man møtes og finner på noe. Går turer, kafébesøk osv. Mitt inntrykk av sånne "klubber", gjennom media riktignok, er at de primært henvender seg mot eldre. Pensjonister, enker osv.

Ensomheten min er litt av grunnen til at jeg sterkt vurderer å flytte på meg når jeg er ferdig utdannet til våren. Men jeg synes også det er en skremmende tanke å skulle bygge opp ett helt nytt nettverk fra bunn av i voksen alder. Spesielt hvis jeg velger å flytte til et mindre sted, som er ganske sannsynlig. Små plasser på landet renner ikke over av folk som er fanatisk opptatt av obskure band ingen har lyst til å ha hørt om en gang :)

Inge1981
Du, bare gjør det! Du er bare 32 år, og har livet foran deg. Det er for tidlig til å safe og ikke tørre å flytte på seg. Om du bor i Oslo, er det for mange helt håååpløst å skulle finne seg både venner og kjæreste. Flytter man derimot ut av byen, tror jeg faktisk sjansen er MYE større. Helt seriøst.

Den som intet våger, intet vinner. Og du tør!
De du treffer MÅ jo ikke like samme musikken som deg :-)

Z: Neida, de jeg treffer kan, iallefall teoretisk, like helt annen musikk enn meg. Jeg sier teoretisk fordi min musikksmak er på grensen til altomfattende og ett av mine langsiktige mål er å klare å sette pris på absolutt all musikk som noensinne er laget (også den som helt åpenbart er dårlig, derfor det sitter LITT langt inne det målet...)

Og nei, en stor by er ikke aktuelt. Per dags dato bor jeg rett utenfor Bergen, så jeg blir nok påvirket av impulser fra storbyen og fra "landet" selv om det er lenge siden hjemplassen min var "landet" i ordentlig betydning... Foruten en idé om å ta meg ett år på Svalbard når jeg er ferdig med skole, så er vel planen å etablere seg mer landlig. Førde er vel en god kandidat siden jeg har familie bare en liten time unna og jeg på grunn av det har utviklet en seriøs Sogn og Fjordanefetisj.. Noe større plass enn det er det kanskje ikke så sannsynlig at jeg bosetter meg på, med mindre jeg får hjemlengsel da.

Jeg er overbevist om at dere som er single og ikke vil være single er det fordi dere prøver å passe inn i en eller annen predefinert liten boks. Og dere prøver å finne ut hva slags boks alle andre liker slik at dere kan presse dere inn i den. Men når man spør dere hva slags boks dere liker så har dere ikke peiling i hele tatt, for dere sier én ting, men reagerer på helt andre ting.

Kort fortalt: Liker du å gå på festival? Fett! Gå! Hvis noen du treffer ikke liker det så er jo de folkene med én gang totalt irrelevante for deg resten av ditt liv. Om du så treffer noen som syntes det er bra at du gjør det du vil så er det helt perfekt for deg.

"Tell, don't ask" sa noen en gang. Det var bare en annen måte å si "vær en mann" på.