Kropp, trening, friluftsliv osv

Det kan virke som om veldig mange er ekstremt opptatt av trening, kosthold, friluftsliv, og av å være slank :-)
For en meg som har passert "halvveis til hundre" så har jeg innsett at andre ting er viktigere. Jeg kommer aldri til å få en figur som en 20 åring alikevel, så derfor sier jeg meg fornøyd siden jeg er å anse som "alminnelig" i kroppsfasong :-) Alminnelig kosthold og måtehold med det meste holder lenge. Jeg elsker å gå i fjellet sommer som vinter, men er ikke spesielt glad i treningsstudio. Dessuten så er det en ting jeg undrer meg på, hvordan i all verden har folk tid til å trene flere timer hver dag når de har barn? Innimellom barnas fritidsaktiviteter, lekser, middag osv! Som det praktiske vesen jeg er har jeg plassert en spinningsykkel på stua for å holde kroppen i noenlunde hevd innimellom "slagene", når regnet kommer sidelengs inn fjorden og tåka ligger tjukk ned i fjella :-) (Ingen med vettet i behold tar seg opp til 1000 moh da) Går utmerket godt å tråkke litt under nyhetssendinger :-) Friluftsliv skal være trivelig, det er ikke nødvendig med stoppeklokke og nye rekorder hele tiden. Nyt naturen, stopp opp å se deg rundt, gi deg tid, det er da opplevelsen blir verdt å huske, ikke hvor lang tid du brukte :-) Til mennene her vil jeg bare si at om andre kvinner er som meg, så gidder de ikke å være på fjellet hver helg, det er masse andre ting en kan gjøre sammen :-) Hilsen en som har vokst opp med friluftsliv og fjellturer, og som fortsatt elsker det :-)

Jeg leste om ei med småbarn som trente til triathlon. Det er mulig, men det er vel de færreste som drar det så langt.

Jeg har lest om utallige menn med småbarn som trente til triathlon. . . .

Menn kan jo fort lage småbarn, og så fortsette med seg og sitt. Noen leverer bare et innskudd til sædbanken :-b

Vel, vel folkens. Barn er ikke såååå stor hindring da. Har hatt med gutten min i vogna på utallige km med stor begeistring for begge to. Han er en super turkompis, treningskompis og manual. I oppover bakke har jeg lært han å si: kom igjen mamma, du klarer det! På toppen sier vi sammen: jippi vi klarte det! Og i nedoverbakke løper jeg så fort at det kiler i magen hans og han ler godt. Harmonisk og godt samvær. Han er stor gutt, nærmere 20 kg, men da får jeg trent mer. Dessuten kan kveldsmaten fint serveres i vogna. Og hvis noen synes legging er vanskelig? Ja da kan det gjøres i samme slengen. Dessuten er d spennende med alle heffalumpene i skogen, tusser og troll. Kulere en mange barnetv opplevelser. Ekstatisk faktisk. Når jeg foreslår tur hopper han opp som bikkja og slår av tv om så skal være.

Han sovner dessuten i 1900-tiden. Og hvis jeg lar husarbeidet ligge og får en nabo til å sitte å glo på tv hos meg istedenfor hjemme hos seg, ja da kan selv en enslig mor løpe minst en halvmaraton i uka - hvis man vil da. Men bare hvis man vil. Ingen som sier at det er et must!!! Men ikke si at det ikke går helt fint!!!

Hilsen ei som er glad i sofa'n og skogen og som ikke har løpt et eneste Oslo Maraton, men som lager sitt eget opplegg. ;)

Jeg vil bli som Openminded når jeg blir stor! =D
Angående treningstudio og familieliv, så bedriver jeg hverken det ene eller (dessverre ikke) det andre - men jeg tenker som så at Drømmen måtte ha vært å blitt en skikkelig friluftsfamilie, hvis man først ble to..og så ble flere - for iallfall for meg så virker det som den beste kombinasjonen for å få BÅDE sunn trening - OG herlige opplevelser, SAMMEN som en familie, uten at det trenger å koste allverden. Da trenger man ikke å bli dratt mellom "treningsbehovet" på den ene siden, og familieliv på den andre, da hadde man kunnet få alt i ett. <3 Det eneste aberet mitt er enkelte friluftsfantasters storforbruk av ikke-så-miljøvennlige turklær og high-tech-friluftsutstyr herfra og til månen... For mye (ut)styr dreper litt gnisten og lysten hos meg. Jeg liker tanken på det enkle og naturnære, både i aktiviteter og oppakning - og jeg ser for meg at med små barn så er det vel også helst de _kortere og hyppigere_ turene som er best - hverdagsfriluftslivet og opplevelses-turer i skogen i nærmiljøet, med undring over ting man ser, hører og finner på sin sti. Og så kan man gradvis øke "utfordringene" og ta lengre turer og oppleve nye naturområder sammen i inn- og utland. Lærerikt for både liten og stor. :) og så bygger man fine, gode, felles minner, som tar bolig i hjertet, og skaper en kjærlighet til naturen som varer livet ut. <3

Med å leke og traske i naturen, uten egentlig noe fastspikret mål, men mer som en aktivitet som kan bli til og formes underveis av dagsform og nye påfunn og krumspring underveis, så får man jo herlig NATURLIG trening og frisk luft (og kanskje tilogmed bær og sopp til å ta med hjem og lage nammenammat) i tillegg til samvær med de man er glad i, noe man ikke får på samme måte ved å svette ivei inne på et klamt treningsstudio. Man trenger heller ikke stresse med å få tid til alt, fordi man gjør tingene sammen med barna, og jeg ser for meg at det kun gir mersmak og nye idéer til nye opplevelser i naturen. BRA for både små og store. Det er iallfall SÅNN jeg HÅPER jeg kan få det sammen med noen, om jeg er heldig og finner noen som ser på dette på samme måten, og som er ørlittttegranne mer friluftskyndig enn meg, for jeg er mer sånn tur i nærmiljøskogen-typen, og trenger noen som kan vise og lære meg litt (og gjør så jeg ikke går meg vill, hehe)... ;P

@Openminded
Du har helt rett.
Jeg har vært alenemor med mine to de siste 10 årene. Har aldri hatt problemer med å finne tid til trening.
Utrolig mange måter å gjøre dette på.
Er de små. Kan de tas med. (De fleste treningsstudior har barnepass.)
Er de litt større er de som regel med venner ol. noen ganger i uken .
I alle fall et par timer.
De siste årene har de blitt så store at de blåser i hvor lenge jeg er borte :)

Men en dag for meg kunne se slik ut:
Ferdig på jobb kl 16
Middag og lekser ferdig kl 17.30-18
Trening for meg.De med venner/ha venner her hjemme.
Ferdig 19.30 -20.00
Kveldsmat og i seng med barna og resten av kvelden på Sukker..Haha.
Det er selvfølgelig ikke alle kvelder dette gikk. Mellom fritidsaktiviteter til barna som også ble fulgt opp. Men at man kan få det til. Det er ingen umulighet!!

man får som regel til om man vil )

Hehe...ja, jeg synes noe av det som er morsomt med barn er å løse små utfordringer på kreative måter enten det gjelder mat, legging, læring, utvikling, atferd, skrubbsår, grensesetting osv For meg kan det for eksempel være morsommere på tur hvis det er litt strabasiøst i blant. Trenger ikke hot sportsutstyr, men fullt mulig å legge opp en strabasiøs tur/aktivitet der barn er med - og ler - fordi de blir tøyset med, løftet opp, kastet rundt og konkurrert litt med. Viktig å tenke på hva man selv trenger som voksen slik at man ikke hele tiden går på kompromiss med seg selv når man er sammen med barn, da blir det surt og tungt.

I det hele tatt, moro å løse utfordringer i relasjoner og samliv med ungdom og partner også, særlig sammen med en annen voksen som er litt leken og positiv. Får litt kick av det når resultatet blir bra...