Varig kjærlighet med tenning utopi?

Hva slags forventninger har 'sukker-befolkningen' mht varig kjærlighet der også tenning og sex forblir en del av d?

Kan virke som det er færre og færre som tror på den livsformen der to finner hverandre, dyrker relasjonen, er trofaste, har tilfredstillende nok sex og tar vare på hverandre livet ut.

Istedenfor blir det ulike varianter av samliv vokser frem i et forsøk på å tilpasse seg menneskenaturen, individualismen, et sekularisert samfunn osv ...og nye liveformer vokser frem m fascinerende kreativitet: særboerskap, seriemonogami, polyamori, åpent forhold, utroskap, en flokk med single alfahanner (hunner?) som vandrer i det endeløse på partnerjakt.

Jeg er openminded på disse temaene, men også nysgjerrig på hva andre tenker. :)

Mange gode refleksjoner, PentBruktM

Jeg har som deg PentBrukt tenkt at jeg må velge egen lykke - eller for å si det litt annerledes; jeg må velge å ta vare på meg selv - for å være er godt eksempel for mine barn. Selv når det innebærer å bryte opp er samliv.

Jeg har sett det motsatte hos generasjonen før meg som også var mindre sekulariserte. Der mødre og kvinner ofret seg for familien - og ble syke av d. De ble bitre. De ble kraftløse.

Men det må vel være noen flere alternativer der man ikke enten må være totalt selvhevdende, egoistisk og individualist eller totalt underkastende og selvoppofrende.

Her på sukker er det ikke mye sånn; jeg-vil-ha-attityde? Men hva kan vi gi hverandre liksom? Jeg tenker en del på det. Hva kan jeg gi/ikke gi til en partner...hva kan jeg få/ikke få...

@PentBruktM
FOR en mann du er!!!
Nå har jeg lest en del av dine kommentarer i forskjellige tråder her inne og du virker som en meget oppegående mann :)

Jeg mener det samme som deg hva barn og forhold ang...
Jeg er selv skilt, men prøvde å holde ut i ekteskapet tildels for barna sin del, men jeg så etter hvert at dette ikke var bra for barna og dem fikk det så mye bedre etter at vi skilte lag :)
Så IKKE hold sammen "for barna sin skyld! sier nå jeg :)

Ekte og god kjærlighet finnes, men den må jobbes for og ikke bare ta's som en selvfølge :)
Jeg ønsker selv et varig og godt forhold som kan utvikle seg til å bli et samboerskap og kanskje til-og-med ekteskap, men mest av alt et godt forhold hvor vi begge respekterer hverandre og er trofaste mot hverandre :)

@Villrosa
Så flott å høre at du har det fint og godt med deg selv :)
Jeg håper virkelig at drømmemannen snart dukker opp, for ut fra det jeg har sett du har skrevet er du ei fantastisk dame som fortjener det :)
Men da det er sagt så er det slettes ikke alle som fortjener deg ;)

“Lovers don't finally meet somewhere. They're in each other all along.”
- Rumi

Sorry..litt på siden...:) God natt

@PentBruktM
Ja, og det tror jeg du klarer veldig, veldig bra ;)
Du virker som en kjempekar :)

Spennende tråd med mange flotte reflekterte svar, ser ut til at det er de reflekterte som svarer på de seriøse trådene som kommer opp her inne.

Ja det er interessant lesning, men ganske snilt da. Bortsett fra @kafko er det ikke mange som sparker fra litt. Kan for eksempel særboerskap eller polyamori eller faktisk også, seriemonogami, faktisk være et ideal og ikke bare en nest-best-løsning?

Hva med å tenke at savn er positivt? At frihet, uavhengighet og selvstendighet er ideal? Eller hva går man glipp av da. Hva med å dempe seg selv litt i en tosomhet der fellesskapet betyr mer enn hver enkelt?

Tja, klin til litt da folkens. Vi trenger ikke være politisk korrekt og skjule hva vi tenker og lurer på i et forsøk på å taue inn enn partner.

@PentBruktM
I fare for å gjenta noe så støtter jeg meg heller til ditt svar. Jeg synes det er et spennende tema og takk til @Openminded, endelig et seriøst innlegg her på Forum :)

Vel, ja tja @pentbrukt, engasjementet ditt liker jeg, men begeistring, tenning, kraft og trøkk får vi på ulike måter.

Jeg er ikke så sikker på om din måte å tenke på - der du sterkt ser ut til å tro på individets plass uten at dette skal sterkt utfordre tosomheten.

Videre; Jeg ønsker ikke, eller klarer ikke å være null opptatt av fellesidealer. Jeg vet heller ikke om jeg ønsker eller klarer å være tett på en annen person uten å på noen områder 'miste meg selv litt'. Jeg vet ikke om jeg klarer å ha et bevisst forhold og 'distanse' slik at d ikke blir avhengighetsfølelser.

Kanskje jeg ønsker meg litt nye fellesidealer, litt kreative samlivsformer basert på hva vi erfarer og at vi finner ut hvordan vi kan være i nære relasjoner uten å miste energi og tenning.

Jeg har trua...En del av den trua er, som allerede nevnt, at det handler om en god porsjon flaks, faktisk, i tillegg til masse jobbing. En kan jobbe seg gjennom mye og finne noen treffpunkt underveis som limer en sammen en stund. All along derimot, da tror jeg man må ha litt av denne flaksen også gitt

Obs, jeg falt litt ut av tråden selv om lesningen var givende, ble litt travelt med jobb, barn, hunder og heimen i uka...men tenkt på temaene har jeg gjort.

Det jeg skulle ønske var enkelt blir fort komplisert når jeg tenker på slike temaer som dette. Livet og vi som mennesker er så dynamiske. Vi er i bevegelse og endring hele tiden. I tillegg er vi drevet av sterke krefter som betyr at kjæresterelasjonen har oddsene mot seg.

Hvis relasjoner blir så kompliserte at de/den tar overskuddet på en grunnleggende måte, tenker jeg at det er et ideal, ansvarlig og prisverdig å innrette seg på måter som tilrettelegger for involverte. Jeg beundrer oppfinnsomhet der par finner kreative løsninger uten reservasjoner for å bevare kjærlighet og tenning over tid.