Jeg var i begravelse i dag. Han hadde så vidt rundet 60 og enken bare 50.... så ALT for tidlig for begge to...
Trøsten er at de årene de hadde sammen hadde de det så godt sammen, levet fullt og helt. De koste seg med barnebarn og dro på mange reiser slik at den korte stunden de hadde ble rik og meningsfull...
Hva somler vi etter?
Hvordan lever vi?
Jeg håper alle her tar et skritt for et mer meningsfylt liv, selv om vi er single. Det jo ikke partneren vi ønsker som har den oppgaven men vi selv.
Om en måned begynner jeg på malekurs igjen og jeg ble i dag minnet om noen kunstkurs som jeg skal sjekke.
Livet er kort, veldig kort. Det er ingen tid å miste...
Kreative