Vær deg selv.

Mange sliter med å finne den man virkelig ønsker seg. Det prøves og feiles, og det er kort vei mellom glede og sorg.
Hurra, det klaffet, men så hører man ikke noe mer. Den følelsen er ikke god og man får seg gjerne en knekk. Hvorfor er det slik har jeg undret meg.
Det jeg tror, som egentlig ikke er så rart i denne dating verdenen, er at fokuset er så alt for sterkt på å få seg kjæreste. En date, og ting klaffer, så er det kyss og klem, og gjerne nogo attåt. Kalde føtter kan raskt komme, og ærligheten blir vanskelig å holde. Noen flykter bare, og ikke en gang takker for seg.
Det jeg mener er at man bør starte som venner. Bli ordentlig kjent, være ærlige og være seg selv.
Lever man med noe man ikke er stolt av, fortell det. Det vil uansett komme for en dag. Forteller man ikke, klarer man heller ikke være seg selv, fordi man gjerne dekker over og later som.
Oppfordrer alle til å være seg selv. Våg å være ærlige, våg å være sann.
Det er når du tør dette, du finner ekte kjærlighet, er min påstand.

Bra sagt! Veldig enig.

Hatt d litt sånn me en fyr: blei kjent, men an ville ha mer, fikk d oxo. Men no vil an ikke noe mer, og har reist tilbake til Oslo igjen. Og no vil e bare ha an mere.

Bra skrevet. Gode venner av begge kjønn er verdt å ha det også:-).

Veldig bra skrevet! Den trengte jeg, bør ikke være redd for å si det som det er. Liker ikke den andre hva du forteller om deg selv så er de ikke verdt det rett å slett.

Så bra skrevet :)

Jeg kan kjenne meg litt igjen i dette med å rase avgårde, men jeg trenger så absolutt ikke å ha sex første date :) Er det en jeg liker/ noe jeg brenner for kan jeg ha en tendens til å bli litt ivrig, men det er ikke dermed sagt at jeg er gifteklar fra dag én ;)

Endelig en mann som uttrykker tanker som jeg tror gjenspeiler det det mange tenker, vanskeligere bør det ikke være heller ikke her inne. Bra skrevet @TS, og du er derfor en mann med stor M. Utenfor min aldersgruppe, men prøv å slå til dere jenter som er innenfor!

Bra skrevet @ts.:-) tenker likt selv. Vennskap først. Er det en gnist der, kommer resten av seg selv. Og ærlighet, varer alltid lengst.:-)

Definér vennskap da. Min erfaring er at straks man er i "venneboksen", så er det svært vanskelig å komme seg ut av den nemlig. :)

Nett-dating er i utgangspunktet en "kunstig" form å komme i kontakt med andre mennesker. Ja, man kan til en viss grad bli kjent ved å chatte, men dette erstatter ikke det komplekse og sammensatte inntrykket ved personlig møte. Der er forskning som sier at man vet instinktivt etter noen sekunder om personen foran deg er tilstrekkelig attraktiv (les: til nogo attåt). Selv om man har en slags beskrivelse og noen bilder, gjør man seg opp en mening om personen man treffer eller skal treffe. Forventninger. Ganske ofte er det vanskelig å leve opp til forventninger. Enkelte pynter nok også en del på bilder de presenterer av selg selv, noe som kan bidra til usikkerhet. Vennskap først er nok en trygg løsning, men som Madshus80 sier, ramler man først inn i "the friendzone", kan det være vanskelig å komme derifra. Dessuten....hvor ærlig er det hvis du gir uttrykk for at vennskap er tingen, hvis du egentlig ønsker noe mer fra begynnelsen av?

Jeg svært liten tro på å ta utgangspunkt i vennskap, men jeg ser at det kan virke som en besnærende logisk og ufarlig måte å tilnærme seg kjærligheten på.

Min erfaring er at det er den energien som eventuelt oppstår de første sekundene når man møtes som setter føringer for resten av relasjonen (som ClaroQSi også viser til).

Er ikke tiltrekningen der da så skal begge parter være rimelig desillusjonerte for å gidde å gå inn i en slags avtale a la "vennskap blir til kjærlighet og forelskelse over tid". Mitt inntrykk er at det er den forsmådde parten som eventuelt begynner å tenke i de baner som en reserveløsning, og at den andre parten kanskje går med på å prøve det bare for å døyve ensomheten mens han/hun leter videre.

@TS

Jeg støtter imidlertid 100 % oppfordringen din om å våge å være ærlig og sann, noe som også innebærer at man bør være i stand til å gi uttrykk for hva man vil uten gå omveier.

Du beskrev det mye bedre og enklere enn jeg klarte Dingo...! Akkurat min mening. Kjedelig for den som står igjen, men...

Jeg har vært ærlig og tatt opp ting ettersom de dukket opp, fordi dette var en mann jeg virkelig ville noe med.
Men fikk beskjed om at det ble for mye, at jeg ble for ærlig, at jeg tok opp og sa ting for å såre han(???) osv.
Om man ikke kan ta opp ting underveis, hvordan skulle det evt bli om man ble sammen?
Kommunikasjon, møtes på halvveien og finne en løsning er vel en del av det å bli kjent??
Eller er det bare jeg som mener det?

Jeg er som deg @lillemeg og tar opp ting underveis. Ærligheten bør man ha med seg fra dag en. Kommunikasjon og kjemi er viktig skal ting fungere mellom to personer.

Men ofte kommer man ikke så langt da.