Når den siste lille biten mangler

Jeg har truffet et helt fantastisk fyr :)
Vi har møttes mange ganger og vi storkoser oss sammen :)
Høres ikke dette bra ut?
Jo, det vil jeg tro det gjør, men "problemet" er at vi begge mangler det den lille siste brikken for å kunne kjøre løpet fullt ut :)
Dette er ikke noe gøy og vi begge skulle ønske vi fant den siste lille da vi har det så fint sammen..
Jeg savner han da han ikke er her og det har jeg forstått at er gjengjeldt også :)

Hva tror dere? Kan den siste lille brikken for dyp kjærlighet komme, eller tror dere at vi forblir meget gode venner som storkoser oss sammen?

Er det andre som opplever dette (det er det helt sikkert) og hva gjør dere evt i en sånn situasjon?

OI! Her var det ikke mye bevegelse :)
Jeg gir tråden litt mer tid og ser om det skjer noe, men ellers sletter jeg den igjen :)

Det vil alltid mangle noko. Det kallast å vere menneske. Perfeksjon er for pyser. Forelskelsen kjem og forelskelsen går. Om eit år er den borte. Det vil den alltid vere. Det som betyr noko er om dykk er snille med kvarandre og kan gjere på fine ting saman.

Par som er empatiske med kvarandre og som finn på mange fine ting saman og som også har god helse greier nesten alltid å bevare forholdet.

Kor intens forelskelsen var i byrjinga på forholdet trur eg ikkje har så mykje å seie.

Ta sjansen. Enten lander du på beina, eller så overlever du kræsjen.

Enig med Haimon og jentene her. Man må ikke ha alle brikkene på plass med en gang. Ta en sjanse...hva har du å tape? Mase lykke til ;)

Kjør løpet fullt ut.. Ta en langweekend noen fine turer, noen glass vin ( flasker) om dere ønsker... Hopp i høyet og kos dere .. ))

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger :)
Vi har snakket om dette og pr i dag er vi bare venner og forblir det enn så lenge :) Vi holder andre muligheter åpne og har ingen forpliktelser ovenfor hverandre, men ja.. vi storkoser oss sammen :)

Takk for lykkeønskninger og så får vi se da hva som skjer på sikt :)
Det er det ingen som vet :)

Så herlig at du har truffet en sånn bra fyr, som har blitt en GOD VENN!
Jeg tenker: NYT tilværelsen sånn som den er nå, nyt vennskapet - og hvis det vokser fram noen sterkere følelser etter hvert, så er jo det bare gull! Og hvis ikke, så er dere gode venner! :) Gull det og! :)
Kanskje litt viktig å virkelig se den _egne verdien_ i VENNSKAPET i seg selv, så det ikke blir en slags "mangelfull" relasjon som dere føler at "burde" vært noe annet, eller inneholdt noe mer...om du skjønner hva jeg mener... Man har det jo klart mye bedre hvis man føler at man har et herlig vennskap, enn om man går rundt og tenker for seg selv at det _burde_ vært et kjæresteforhold. Og jeg tolker det som at dette uansett er i en ganske "tidlig fase" av deres bekjentskap, så da kan jo ALT skje i tiden framover, bare det får skje i sitt eget tempo og uten å bli "tvunget"/pushet fram... You can't hurry love, som det jo så klokt synges ;p

Så jeg synes dette høres supert ut, jeg - nyt det herlige samværet dere har til fulle, og bare storkos dere mer og mer, som du også sier her! :)
Og lykke til videre! ;)

@Tilia
Takk for hyggelig tilbakemelding :)
Det er akkurat sånn jeg føler at vi har det... Et supert vennskap som vi koser oss med og som vi nyter og gleder oss over :)
Man kan ikke presse frem følelser som ikke er der selv om man med en sånn god kjemi og relasjon skulle ønske at man kunne, men det er ikke noe jeg tenker på og heller ikke han :)
Det er mulig vi treffes litt lenger ut i uka og reiser på en koselig dagstur sammen, men tiden vil vise hva som skjer... Dette er litt væravhengig også da :)
Men ja.. vi skal kose oss så lenge det føles naturlig og så tar vi det derifra :)

Takk igjen :)

Jeg tror du er 46 år og burde ikke tenke så mye logikk rundt dette med kjærlighet. Du er en kvinne - la deg bade i følelser. Hvis det ikke er vått når du bader så er det vel heller ikke bading man egentlig driver med.