Utroskap...

Nå er det min tur å takle utroskap og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det - og om det er riktig av meg å være her på Sukker mens jeg jobber meg igjennom dette. Nå har det gått et og et halvt år siden jeg oppdaget at min samboer og far til mitt andre barn var utro - igjennom hele tiden vi var sammen. Pjokken er nå 3 år og det er ett år siden jeg flyttet. Sviket var stort...

Jeg har laget meg et nytt og godt liv, men fremdeles river det i meg når jeg møter han og ser han. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å dele foreldrerollen min med han og hvordan jeg skal tørre å åpne meg for en ny person. Andre ganger tror jeg det skal gå. Jeg vil ikke la dette ødelegge livet mitt!! I sommerferien er det ekstra vanskelig. Noe trøst, råd og tips fra noen der ute? Jeg vet jo at problemstillingen er ganske vanlig... :(

Kjøp deg en kasse med vin, drikk den opp og tren på å gi faen.

Vær på sukker med god samvittighet, du er ikke den eneste med bagasje. De fleste har et eller annet med seg som kan lage skjær i sjøen, men det er ikke sikkert det skjer heller. Ta sjansen, vær ærlig om det fra starten, så vet du at den som blir med på reisen har snev av evne og vilje til å forstå deg. Utro folk av begge kjønn finnes over alt, men det finnes trofaste over alt også :-)

Skjønner ikke at noen kan ha samvittighet til utroskap, men noen som mangler samvittighet og.

Ville bare ønske deg lykke til og håper alt ordner seg for deg. Håper du får noen gode råd her :)

Takk og takk for at dere sender meg en tanke eller tre!! Vet det er dumt, men ble litt satt ut i dag når jeg så et bilde av exen med ny dame på Face. Vel, jeg vil ikke ha han tilbake og han må lage seg et nytt liv, men det er så forbasket ergelig at jeg ble så nesegrus betatt og at jeg gav så mye av meg selv. Exer har en slags konkurranse i hvem som lager seg der beste livet og Facebook skal show it off, men bakenfor statusoppdateringer er det mye gørr.

helt riktig... alt går så utrolig smetfritt på Facebook, men i det virkelige liv så er ikke alt så rosenrødt..
Er av typen som mener at; Livet er en dans på roser, noen ganger danser man på de røse bladene, mens andre ganger tråkker man på tornene. Lykke til videre. Smil til verden, for verden smiler ikke til deg først:)

Utroskap er noe av det styggeste jeg vet om!!!
PRØV å legge han bak deg og gå videre med hevet hode :)
Det er vanskelig, men han fortjener ikke at du går under og ikke går videre og blir lykkelig :)

Masse lykke til her inne og ellers i livet :) Måtte du treffe en trofast og snill gutt/mann :)

Takk igjen dere snille sukker-mennesker.

I respons til deg moonlight: ja, jeg gir minimal info om livet mitt og ingenting om sorgen. Og jeg gomler de kamelene som trengs for at sønnen min skal få et godt forhold til sin far. Ja skuespillet spilles. Det er veldig unaturlig for meg å være lukket/bundet på den måten og det koster en del.

Når det gjelder å være tydelig på verdier så er jeg det, før og nå. Ved de tider jeg møtte han tok en ung, vakker, nybakt mor livet sitt i familien min, utroskap var en del av den historien. Heftig greie. Selv om min ex så dette dramaet på nærthold, selv om han visste at min far forgrep seg på meg og min mor utøvde omsorgssvikt - og jeg har gjort en solid jobb for å 'bit the odds' - stoppet det ikke han. Han er i tillegg en tidligere leder av en av våre større organisasjoner og en ressurssterk, intelligent og sjarmerende mann - men medfølelsen hans er ikke ekte og sterk psykisk er han ikke. Der er jeg som er den råsterke og kanskje jeg derfor blir utnyttet? Jeg er nok fremdeles i sjokk da vi liksom var et flott par... Men når jeg legger frem historien på nytt her i bruddstykker synker det inn. Prøver ikke å gnage på dette til omgivelsene mine og 'brukte' dere litt i denne runden.

Vel, vel heftig er det ihvertfall...

Du har nok inne på noe der Moonlight. Han ville ha meg som en partner i livet, men ikke sexpartner, mens jeg ville ut av forholdet hvis vi bare skulle være platoniske venner, eventuelt ha et åpent forhold der jeg kunne ha elsker. Vi testet det og jeg mistrivdes m det. Han forteller meg ikke at han kjører dobbelt m andre damer og jeg skjønte d gradvis. Tragikomisk å være utro i et åpent forhold. Sviket var ikke d fysiske, men at jeg trodde vi være fortrolige og ekstremt nære. Og at han holdt på meg v å lyve når han visste at jeg ville gått. Mens alt handlet jo om at jeg stilte opp for han, slik jeg gjorde for mine foreldre...sårt, trodde jeg hadde lært!!!

Han ville ha meg til å bruke min styrke til å bære han igjennom tykt og tynt, han igjennom depresjoner, angster og kriser. Han ville ha en annen kvinne for ukritisk, naiv beundring og trøst, og en tredje for spenning osv.

Håper jeg kan bryte dette relasjonsmønsteret... :(

Hei, jeg har selv opplevd utroskap og vet hvor vondt og mareritt aktig det er. Mulig noen andre har skrevet dette tidligere i tråden, men Slett han som venn på face!! Du trenger ikke følge med på det som skjer i livet hans. Gråt ut, snakk ut, skrik inn i puta, gå igjennom alle de vonde følelsene. De må ut uansett og de hjelper deg videre til du en dag oppdager gleden i deg igjen. Den dagen du bryter ut i latter alene foran en morsom film- ja da snakker vi :-)

Takk 12love for tips og råd ...ja, d er slik d må gjøres og jeg skal finne en vei ut av d, jeg må jo d!!

Bare trykk på søppelkasse-ikonet for å slette. :-)

Si meg - hvorfor har du han på Face book?

Vet ikke om det er en trøst, men jeg fant min exmann i sengen med min barndomsvenninde i rommet ved siden av der jeg lå og sov. All form for utroskap er det verste jeg vet, men kan trøste deg med at jeg har kommet meg videre i livet. Beste av alt er jo at jeg er kvitt en utro exmann og en jeg trodde var min beste venninne...så stå på videre, hev deg over det og gå videre:-) lykke til:-)

@metoo tror jeg må på pc'n for å finne d ikonet, ser d ikke på mobben

Nei vi er ikke venner på Face. Jeg har en lukket Facebookgruppe der jeg deler smått og stort om pjokken. Faren hans er m der og den kamelen må jeg gomle. Hans profilbilde dukker opp der.

@van Lei for å høre hva du har opplevd. Jeg visste ikke hvor heftige følelser som var i sving før jeg opplevde d selv.

Jeg skal komme meg ut av dette på et vis. Jeg har flere gode dager nå. Takker for responsen her. Alt hjelper på sitt vis.

Kanskje mest ergelig at jeg ofret meg selv for han og at jeg har vært naiv. Jeg var så seksuelt tiltrukket av han og lysten, hele tiden, men han trakk seg vekk, i flere år, selv om vårt første år hadde vært heftig og fint. Jeg skulle ha skjønt at d var noe på ferde. Han ville ikke miste meg og når jeg fikk lyst til å slå opp når savnet ble for stort sa han slike ting som 'd er bare en periode, jeg har så mye å tenke på, d blir bedre, vi finner tilbake'... Jeg trodde jeg var ganske smart, trodde vi var helt spesielle sjelevenner, trodde jeg var spesiell for han, trodde vennskap var evig. Skikkelig blemme å tro d. Han kunne like gjerne ha pissa på meg. D føles likt.

Utroskap er det ondeste jeg har vært borti noen gang i hele mitt liv.

På et sett og vis kom jeg meg vel over det til slutt, men troen på det andre kjønn tok seg nok en trøkk uten tvil. Løsningen for min del var å finne på noe annet å drive med. Hobbyer, andre mennesker, nye steder. Det er kanskje ikke fult så lett for deg når du har en kid å passe på, men du får prøve å finne en løsning som passer for deg.

Så lite kontakt som er overhode mulig med den som var utro var viktig for meg.

Håper du kommer deg igjennom detta, for jeg veit veldig godt hvor vondt det er.