Skjult ID :
At personen opptrer anonymt (ikke bilde og ingenting som kan sette noen på sporet av identitet i profiltekst) og ikke nevner forholdet før i private meldinger (og ordlyden i svaret tyder sterkt på å ha blitt spurt direkte om dette) tyder ikke på at de har en ordning om "åpent forhold".
Å være i et dårlig forhold, av diverse grunner, er en ganske vanlig måte å begrunne utroskap på. Hvis forholdet er dårlig, så er det to gode valg som er mulige å ta : enten så setter man seg ned og jobber for å fikse forholdet, hvis det er umulig så bør man bryte opp. Alle grunner for å gjøre noe annet er bare bortforklaringer for å slippe å ta de vanskeligere, men riktige, valgene.
Og ellers, så stiller jeg meg på linje med de andre her i tråden som mener at det er et dårlig valg å bli i forholdet for barnas skyld. Uten at jeg skal påberope meg allmenngyldige erfaringer, så er jeg ihvertfall glad for at mine foreldre ikke tok det valget. Selv om jeg selvfølgelig aller helst skulle vokst opp med 2 foreldre som var gift i et lykkelig ekteskap, slapp jeg i det minste å oppleve følelsen av å bli brukt som "maktmiddel"/våpen i konflikten mellom foreldre. Barn oppfatter mer enn mange tror.
For meg er denne type utroskap den verste. Det er en ting om man har en enkelt-episode med dårlig dømmekraft (fremdeles ille, men lettere å tilgi i etterkant), men her går jo faktisk fyren og aktivt leter etter en å være utro med.
Alternativt er han jo bare på fisketur uten å egentlig ha tenkt å hanke inn fangsten. Muligens litt mindre kjipt mot kona (avhengig av hvor langt han drar det emosjonelle i jakt-perioden), men ganske kjipt mot den han later som han prøver å få tak i.