Så skjedde det igjen....

Først vil jeg påpeke at dette ikke er ment som en "frustrert mann langer ut mot håpløse kvinner"-tråd. De har det vel vært nok av her inne.

Men kontakten med kvinner her inne har inntatt ett bestemt mønster. Og nå har det gjentatt seg igjen. Jeg får omsider svar fra en jeg har sendt melding til. Det i seg selv er jo på grensen til en sensasjon så kresen som enkelte er her inne. Vi utveksler en del ganske lange meldinger. Om alt og ingenting. Hvordan dagen har vært. Trivielle, vanlige, hyggelige ting. Men meldingene går tregt. Jeg svarer umiddelbart etter at jeg har lest melding hennes. Og jeg er her inne MYE (men oftest bare korte besøk for å se om det er noen nye meldinger eller noe spennende på forumet) så som regel leser jeg meldingen hennes ganske kjapt. Hun bruker mellom 20-30 timer på å lese og svare på min melding. Noen ganger mer. Noen gang skriver hun bare annenhver dag. Greit det. Noen folk har jo ett liv.

Så skjer det- igjen; Jeg tenker at "dæven! Hun her er kul. Vi har masse å prate om! Jeg ber henne ut i neste melding!"

Det som da skjer, er at hun leser meldingen min neste gang hun er online her. Og så... Nada! Igjen...

Uten at jeg har skrevet noe som kan oppfattes som det provoserende eller støtende. Uten noen forklaring på hvorfor hun plutselig slutter å svare. Bare uendelig taushet.

Det samme mønsteret. Hver gang.

Det gir meg hverken en knekk i selvtilliten eller gjør meg spesielt aggressiv mot kvinner. Men det gir troen på nettdating en liten knekk. Og jeg sier liten. Dette er ikke et "nettdating her helt håpløst og forbeholdt samfunnets utskudd"-innlegg. Med så stor tro på nettdating som jeg har, skal det ennå mye til før jeg mister troen. Men den har blitt kraftig svekket i år, det har den.

Så du ser et mønster som skjer med deg hver gang. Er det kanskje på tide å analysere hva det er du gjør, siden fellesfaktoren for alt dette er deg?

Kan ikke svare for andre enn meg selv, men jeg mister fort interessen om det går for lang tid før vi møtes. Burde være flinkere til å late som om jeg er tålmodig, men brevskriving er kjeeedeeeliiig. :-)

Er nok av jenter her som _kun_ er ute etter oppmerksomheten.
Feks ene jeg prata med inviterte meg til Bergen, jeg bor i Oslo.
Jeg takk ja, så hørte jeg ikke noe mere på 1 uke.
Da hadde hun glemt hvem jeg var, for hun hadde "sletta" alle nr. Hun starta å gjette på alt fra "filmprodusenten" til stalker raymond.. Når jeg først sa hvem jeg var, virka det som hun fortsatt var blank.. Ganske artig hele greia...

Det samme har skjedd før hvor jeg har blitt "satt på vent" på tlf, men blondina skjønte ikke helt hvordan... Hun starta å puseprate til en annen selv om jeg fortsatt var der :p

Sannsynligvis er ikke du den eneste hun har kontakt med, og du er heller ikke øverst på lista hennes. Derfor tar det så lang tid mellom hver gang hun svarer deg. Hun holder deg bare på vent hvis det ikke skulle bli noe med en av de andre.

Bytt taktikk sier nå jeg, la dama hinte til møte. Gutter er nok gjennomsnittlig bedre til å si ja enn det jenter er.

@handerre
Til å begynne med fikk jeg en knekk i selvtilliten. Ikke unaturlig gjerne det heller. Ikke kjekt å føle seg som nr 2, eller være den som er på vent.
Tror meg det tok laaang tid før jeg begynte å få svar i det hele tatt. Itillegg opplever det du opplever nå. Nei det er ikke en grunn til å lage en klagetråd. Bare godt å få ut litt frustrasjon. Det er bare til å innse at noen kvinner er slik. da heller ikke en grunn til å fortsette noen dialog. Jeg ønsker ikke å være nr 2. Jeg vil være nr 1. Akkurat slik jeg vil at den jeg treffer vil føle det også.
@Lipton har rett i alt hun sider :)))

@sukkersøt
Du skal få lov å le, ler selv! ;-)
Og du har helt rett, la jenta invitere deg ut, hint gjerne mye om at du vil møte henne på en humoristisk måte. (Men be henne aldri med ut direkte.) Gjør du dette finner man som oftest serriøse folk.
Unngå jenter uten en skikkelig profiltekst, klarer du i tillegg komme på en knakende god en selv vil du få veldig mye respons. gikk fra å få type 1-2 meldinger i månden til 10-20 da jeg skrev om min :)

Ikke finn de "fineste" profilbildene om du vil få deg en date, jeg mener ikke at du skal date noen du har null tilltrekning til, men som oftest er jentene med "normalt" utseende her inne, mye penere i virkeligheten. Det har ihvertfall vært tilfelle for meg flere ganger :) Kom akkurat hjem fra date med en jente jeg ikke syns så noe spesielt "pen" ut på bildene hennes, men hun var rå pen i virkeligheten. Selv om daten ikke gikk helt veien, tror jeg vi begge hadde det moro uansett :)

@Rappo
Godt sagt, helt enig :)

Enig med rappos siste innlegg. Vi må tåle å være to og tre til vi har vist oss tilletten verdig…

@tropo

Jeg går sjelden, eller aldri, etter de "peneste" jentene. Samtidig som det er akkurat det jeg gjør. Sånn i utgangspunktet mener jeg alle (bittelitt overdrevet) kvinner er pene, men jeg har nok alltid hatt mer sansen for de som skiller seg ut fra mengden. Jeg synes fryktelig mange unge kvinner i dag ser veldig like ut. De kler seg likt, oppfører seg likt, sminker seg likt. Og de er litt i tynneste laget for min del. Selv om noen av dem helt sikkert er kjempehyggelige, så klarer jeg ikke helt å se for meg at vi har særlig mye til felles. Opplever ofte at sånne jenter ikke forstår humoren min, for eksempel. Noe jeg anser som litt vesentlig. Kanskje spesielt dersom de ler når jeg ikke prøver å være morsom.

Derfor så er det nok mindre konkurranse om de jentene jeg går etter tror jeg, selv om de aller fleste kvinner her inne nok har mer enn nok beilere som det er.

Ellers var det mange fine svar. Jeg har nevnt tidligere i en annen tråd at jeg har planer om å prøve å være mer frempå og direkte og ikke gå rundt grøten i ukevis mens jeg manner meg opp til å be om en date. Det er bare så utrolig vanskelig å finne noen jeg føler jeg virkelig liker, som svarer og som bor i nærheten. Det virker som om "alle" de interessante jentene bor i Oslo, eller i det minste iallefall ikke i nærheten av meg.

@moonlight

Du påstår jo nettopp det motsatte. Du har ikke engang møtt fyren og holder på å få fnatt over at han kanskje har bedre kontakt med andre damer.

Holder en knapp på "moonlight" her. Tenk deg en servicebedrift som har kontakt med hundre kunder daglig. Men, ikke alle på en gang. Og det er forskjell på REMA1000 og sportsbutikken. Den første er BILLIG.

En forventer å bli sett og lagt merke til, og beholde kundebehandlerens oppmerksomhet når en først har fått den. Og; Hvis selgeren først kontakter DEG, hva søren gjør han da med alle mulige andre kunder på tråden samtidig?

Det bør ikke være noe dårligere i en sjekkesituasjon... med mindre en blir flirtet med av en superkjendis.

Er det så dårlig stelt så finner en et annet sted å handle.

Livet er for kort til å drikke dårlig kaffe :-D

Er det mulig! Bare trykk blokker knappen å gå videre! Har du ingen kriterier for hvordan dama bør oppføre seg?

@moonlight

Men selv om det ikke er seriedating så er det jo "førstemann til mølla".
For hvis jeg sender en melding til ei jente, men en fyr kanskje har sendt en melding 1 time før meg og har fått svar og vi er begge like interessante så er det jo han første hun går videre med, ikke meg.
Men hadde jeg vært f.eks 2 timer tidligere ute med meldingen min, så ville det vært meg hun ville blitt bedre kjent med.
Igjen, dette er gitt at vi begge er like interessante for henne.

Jeg derimot legger alle eggene i en kurv og satser bestandig på ei om gangen. Dette betyr selvsagt at jeg vil ende opp med å brenne noen broer i forhold til eventuelle andre jenter som måtte vise interesse som jeg må takke nei til.

Å gå tilbake til jenter som jeg allerede har sagt nei til er hverken aktuelt for og jeg ser heller ikke for meg at det er spesielt interessant for de som fikk nei.
Men, men.. det er en sjanse en må ta når en driver med nettdating, at men risikerer å kaste noen gode egg.

Sier jeg det? Hmm...

Hvor da?

Menn sutrer definitivt mer enn kvinner. Vet ikke om det er vitenskapelig bevist, men det skulle ikke forundre meg.

@handerre
Ikke alle som har brillene helt i vater, eller rene og pene, når de leser her på Forum.Fort gjort å ta feil da :)

Av å lese TS virker det som han legger veldig mye i det jeg ville sett på som uinteressant pjatt. Bruker en person mer enn et døgn på å svare (i snitt vel å merke, det skjer selvfølgelig ting i folks liv som kan hindre svar) er vedkommende ikke interessert nok. Og der bør du være egoistisk nok til å tenke at det er deres tap.

Så her tror jeg det er noen som har godt av å ta et par skritt fra skjermen og ta ting litt med ro en stund. Se en film, les en bok, gå en tur. Reis på ferie. Gjør de tingene som gjør livet verdt det en stund, ikke bli helt oppslukt av sukkerbobla og henge seg opp i den fæle følelsen det er av å ikke få svar gjentatte ganger. Ingen liker å bli avvist. Det nytter altså heller ikke å lure seg selv om at vedkommende bare ikke har tid akkurat denne uken og sitte der foran skjermen og vente i håp om at neste melding kommer snart. Ikke finn deg i det. Move on, det er masse flotte mennesker som sikkert er mer interessert enn hun der kjempetreige. Interessen får du bare testet ved å møte noen. Flere ganger. Over tid. Ikke ved det tynne håpet om et fremtidig brev.

Selv har jeg sikkert kastet bort utallige timer på å skrive med forskjellige mennesker på nettet oppigjennom årene, og noen ganger er det bare så enkelt som at vedkommende ikke har lyst, er mer interessert i andre og kanskje bruker det som et slags tidsfordriv eller bare fordi det er hyggelig med oppmerksomhet. Så i dag pleier jeg å spørre om å møtes relativt tidlig. Ikke nødvendigvis med plan om å møtes med en gang, men for å lufte stemningen og den gjensidige interessen. Gå relativt smidig over til å chatte på facebook, skype, telefon, osv. Ta en kaffe sammen eller gå en tur. Noe lettvint og uforpliktende. Ha det gøy. Ikke skriv frem og tilbake i evigheter, det fører sjeldent med seg noe. Siden jeg ikke er ute etter masse nye brevvenner men ønsker å bli kjent med nye mennesker hvor det kanskje kan føre til et forhold på sikt er det greit å være litt frempå og litt gjennomføringsrettet. Det setter nok motparten også pris på.

@milgrim:

Savner en "like"-knapp her på forumet når jeg leser så gode innlegg som ditt.

Nå er det sånn at jeg gjør jo andre ting enn å bare sitte på sukker hele dagen, selv om jeg for tiden har ferie og ikke allverdens mye å ta meg til. Derfor blir det til at jeg havner her inne rett som det er.

Når hun ikke svarer, så ER det hennes tap. Sånn er det bare. Jeg synes bare det er så besynderlig at nøyaktig det samme har skjedd så mange ganger på rad, med flere forskjellige kvinner. Men det er nok noe i at jeg er for treig i avtrekkeren. Jeg er nok mer redd for å virke pågående enn for å faktisk be noen ut, men forumet her på sukker har lært meg at det ikke virker å være noen grunn til å frykte akkurat det. Derfor har jeg satt meg et lite "mål" om å få ordnet minst én date i løpet av sommeren. Ikke fordi jeg ser for meg at jeg nødvendigvis møter "den rette" (som om det finnes én person der ute som eksisterer kun for å møte meg og vår felles lykke er skjebnebestemt og avhengig av at vi finner hverandre. That's a lot of bull!), men mer for å "komme i gang" på sukker og komme seg ut og treffe folk (det høres ut som jeg er en einstøing uten kontakt med omgivelsene, men jeg har ikke så fryktelig stort nettverk utover familie, det må sies..)

Og jeg synes egentlig også "brevvenner" er greit. Jeg har mange tanker og inntrykk som jeg liker å skrive ned og jeg synes det er greit å kunne formidle dem. Men jeg trenger ikke la det gå ut over kvinnene på sukker, jeg ser den :)

Hvem har ikke opplevd at det bare sklir ut? God dialog og så plutselig slutt på dialog.

Ikke noen forklaring på det. Jeg tror nok mange skriver med flere på flere steder, og du må utmerke deg for å holde på interessen. Å beskrive dagen din er sjelden nok i lengden. Man vet at det er lett å miste dialogen, og dermed bruker man få kalorier på den, og så er karusellen i gang. Man har gjort seg litt uinteressant, men samtidig ikke investert så mye at en avvisning svir.

Det tror jeg er nettdatingens onde spiral: Avkastningen er så usikker at få vil investere mye i en enkeltaksje. Fallhøyden blir for stor. Det er bare det at når all kapital (fokus) spres for alle vinder, er det sjeldent at smuler i form av Hatt en fin dag?-meldinger fenger nok til å vekke dyp interesse og skape kjærlighet.

Så det gjelder å møtes. Samtidig legger mange menn så mye forventninger i det første magiske øyeblikket som liksom skal oppstå når man møtes at jeg skjønner hvorfor mange ikke tør å stille usminket til en kaffekopp på vei hjem fra jobb. (Sitat fra en rekke profiler:
Drømmekvinnen? Det vet jeg når våre øyne møtes!) Hehe.

@handerre

Noen ganger så holder man så mye i hendene, at man må slippe noe for å få tak på noe annet som kan være viktigere. Det samme gjelder sikkert også for tanker og kjærlighet..

- Gi kjærlig slipp på henne :)

Høres ut som god kommunikasjon dersom begge gjør det samme, spør du meg. Det å lengte litt, få litt, lure litt, måle litt krefter er viktig i starten. Men fortsetter det sånn blir det fort bare slitsomt.

I begynnelsen synes kommunikasjon her ofte var anderledes, lengre melding ikke så ofte. Nå er det mer "chat" og vas. Føler det er greit å svare med ca samme interval, ikke nødvendigvis umiddelbart om forrige melding var for en uke siden, kommer an på. Å svare umiddelbart gir litt inntrykk av å ikke ha noe annet å gjøre på. Dessuten tror jeg ikke alle nødvendigvis er så aktive selv de står som online.

@Nicki-2
Push and pull er vel og bra. Men når den ene siden ikke takler at den andre dater den andre, så er det bare pull og ikke push ;) Ekte push and pull ville det vært hvis hun også hadde datet noen andre og vært helt avslappet om det. Da hadde hun stilt på lik grunnlag. Slik det er nå så får han et ultimatum og det hører ikke hjemme i akkurat den dynamikken ;)

Og jeg sier forøvrig ikke at det er feil at hun krever at mennene hun møter, skal KUN møte henne. Jeg bare sier at det er urimelig fra mitt ståsted som er som følger:
Jeg velger bevisst å ikke date jenter som har tenkt å være eksklusiv fra første stund, ettersom vi har forskjellige forventninger til hverandre :)

@asl77
Hva mener du med å svare med samme intervall? Hvis dama svarer deg en uke etter at du har skrevet, så venter du en uke med å svare? Leser du meldingen og venter en uke med å svare? Eller lar du være å lese meldingen i en uke? -Og gjør du det for at dama skal tro at du har et liv utenom å henge på Sukker og andre sosiale fora? Lykkes du med denne metoden? Spør fordi jeg vet at jeg hadde gitt opp en fyr som brukte denne metoden. Med så treg kommunikasjon hadde jeg gått ut fra at han var treg på flere områder og i hvert fall ikke interessert i kontakt med meg. Så da hadde jeg nok latt det gå ennå en uke, minst. Sier seg selv at man ikke kommer noen vei på noen måneder da..... - og til slutt: hvis man alltid er online, uten nødvendigvis å være aktiv, virker det ikke da som om at man ikke gjør noe annet enn å henge på Sukker?

@Tutta
Jeg mener at om jeg ikke hadde fått svar på en uke, hadde jeg ikke konsekvent svart umiddelbart, men det kommer selvfølgelig an på.
Jeg leser meldingene når jeg ser de, men svarer gjerne senere.
Men sitter ikke online på sukker i en uke og så svarer:)
Jeg har hatt "suksess" med i en lengre periode å skrive en gang i uken, men da lange mld og det var avstand med i bildet.

Det med online var ikke ment helt i samme sammenhenge, bare at det ikke nødvendigis betyr at at de som er online er veldig opptatt med å skrive til andre, kanskje om de er online mer eller mindre hele dagen...

Bruker en dame en hel uke på å svare hver gang så fortjener ikke hun å få svar med en gang, kanskje ikke i det hele tatt. Jeg kan forstå det hvis det skjer en gang, men etter det så er det ikke noe vits. Da taper jeg interessen.

@ asl
Skrive lange meldinger en gang i uken fordi det er avstand med i bildet? - Da kan man like gjerne kjøpe brevpapir, konvolutter og frimerker og begynne å skrive brev på gamlemåten. Kommunikasjon i våre dager pleier jo å gå raskere. Men bevares, hvis begge parter er inneforstått med dette så er det jo helt greit - men jeg hadde ikke hatt tålmodighet til det....

Angående det du skriver om å være online hele tiden, så er jeg helt enig....

Åååh... årntli BREEEV!! - på PAPIR...med konvolutt og frimerke... *sukkesavne*
Dét hadde jo vært superkoselig å få, da vel, Tutta! ;P
Med sjarmerende håndskrift og en liten kaffedråpe som hadde forvillet seg inn på brevpapiret og vekket et deilig duftminne...

Sansekorrespondanse! <3

- ai ai...husker før mobilene og essemessingen og epostens tid, jeg... da vi hang rundt postkasser som _ikke_ blinket gult når de etterlengtede brevene kom... <3
...eller et aldri så lite postkort fra et forblåst og småskakkt sjarmis-sted i vest eller nord - eller hvorsomhelstfraegentlig, det var så koselig uansett.
*instant varmomhjartet-medisin for en lengtende sjel*

[nostalgibabling over, beklager avsporing]

...da postkassen hang ved siden av melkerampen, og melkerampegutta satt oppå og pælma stein på den ene bilen som kjørte forbi den dagen... husker det godt :-b

@Tilia
Ja, brev på gamlemåten, ingenting var som det... :) Myyyye bedre enn elektronisk brevskriving én gang i uken. Men synes det er hyggelig på nye måten også, jeg - det går tross alt kjappere...
Men det var noe eget med å stå med et uåpnet brev i hånda. Spenningen og følelsen mens man åpnet konvolutten, forsøkte tyde datoen på poststempelet - og ikke minst vissheten om at man hadde noe i hendene som avsender hadde holdt i, bare noen dager tidligere.... :)

Det siste (og første?) rosa brevet jeg fikk endte sine dager på et lite kaffebål utenfor samfunnshuset på Evenstad... i bålforbudstida :-b

..det var den manuelle slette-/blokkeringsfunksjonen på den tida.

Uffda...brent brev og svidd hjerte...? </3 - ikke sånn jeg liker å tenke på bål. :/
Var jo intet mindre enn bålmisbruk, det der! ://
Er bålbrevbrenningsforbud det burde vært! Hele året!
Men du visste i det minste allerede dengang hvordan å få skikkelig fyr i kaffebålet da, forstår jeg! ;P - og holde det vedlike. - Burning love! >;)

Gamle, håndskrevne brev - det er sånne man skal finne buntet sammen med hyssingstumper og gjemt i en gammel sprukken koffert nedstøvet i klesskapet i barndomshjemmet, det. :]
Finne, og lese, og humre, le & gråte om hverandre over alt det rare, vare, såre, sære og søte man skrev dengangen. Brev fra venninner og iblant noen brevvenner (funnet i annonse i Topp eller Starlet såklabert!) Med sirlige rapporter fra alle de falmede sommerferiene med dentids "dritkjipe" bilturer med "duste og teite" foreldre og slitsomme og snokende snusfornuftsøsken, og kanskje en og annen "dødssøtmendumåloooveåikkesidettilnoenassa!!" rampegutt, ja...

Min manuelle slette- og blokkeringsfunksjon var mildt sagt svært underutviklet på den tiden. ^ ^ _Ingenting_ ble slettet, ingen blokkert.
Har ikke blitt så mye bedre på denslags med årene, må jeg vel innrømme. :/
Slettevegring, rett og slett... -neeeei, ikk- ¤

Ja, Tutta...jeg husker også godt den følelsen - den der ulidelig spennende ventingen på brevet fra én spesiell... og så å stå der med det i hånden og vite at han hadde holdt i det bare noen få dager tidligere... sukkhjerte<3 Og bli sjarmert av den småklønete håndskriften, og kanskje han til og med hadde lagt ved en liten ting - eller allerbest: et passbilde (tatt i fotoautomaten i byn, seff!) nedi i konvolutten... oooh - puppy love! ^ ^ *mimrelittmer*
Brevene fra småkjærester, sommerflørter og fra han ene söta svenske killen jeg møtte på klassetur i åttende, de brevene var jo de skjønneste av alle, hahaha - og de ble selvfølgelig lest omattogomattatt den gangen, til papiret nesten var slitt i fillebiter, hihi. ^ ^
Og gutter og brevskriving, altså - sånn litt småkeitete og stotrende, men akk så søte og herlige...hehe, litt mer uskyldige enn de sikkert er nå, da! (nå henger de jo muligens her på Sukker og sender saftige mailer og småfrekke bilder rundt til en håndfull hotte sukkerdamer. ;P ) Men dette var jo mens hjertene deres fremdeles var åpne og fyllt av håp og tro. Altså før de samme hjerter ble knust av kalde, hensynsløse og hjerteråe frøkener som bare plutselig sluttet å svare på brevene fordi de hadde funnet en annen hjertenkjær... :/ Neeida - jeg var så snill, så. ;P Men man opplevde jo etter hvert at interessen dalte fra motpartens side - eller at man selv gikk litt lei. Gaaanske så likt dagens sukkerbrevskrivingsscenario, med andre ord. ;P Så man må bare ikke bli knust eller (altfor) frustrert underveis.

Håper at trådstarter her snart finner sin Frk. Rett. :)
Bare hold ut, TS - hun er jo der ute etsted... Iallfall godt å høre at du ikke har mistet heeelt troen til tross for dine litt småkjipe opplevelser. Du har nok bare hatt litt uflaks hittil - så ikke gi opp! :)

1) Skaff deg eit liv du også. Det er ikkje berre kvinnfolk som skal ha liv. Det er fint å ha eit liv også for dei som har utovertiss.

2) Tenk enkelt. Bed dama ut på ein kaffi etter to-tre meldinger.

3) Slutt å vere pleaser.

4) Slutt å gå rundt grøten.

5) Send korte meldinger og send få meldinger go bed så dame ut på date.

6) Får du ikkje svar gå vidare. Alltid gå vidare viss du ikkje får svar, eller du ikkje får det svaret du vil ha.

@tutta
Jeg trodde vel også hun skulle bli lei, men jeg hadde et bra profilbilde:)

Skulle forøvrig gjerne ha sett det bildet @asl... Må jo være et usedvanlig bra bilde ;)

@tutta
Jepp, kommer jo an på smak da, men var en del som likte det:)

Litt ening med @Randulf.
Best å bare bruke energi hvis det er noe som virkelig virker bra, som for min del stort sett bare ser ut til å skje når noen tar kontakt med meg. Ikke omvendt "dessverre".

Høres ut som om du forventer at dama skal være tilgjengelig for deg døgnet rundt. Hvis vedkommende ikke er det så blir du skuffet?

Hvor godt kjenner du vedkommende og hennes livssituasjon?

For min del så jobber jeg til alle døgnets tider året rundt noe som betyr at jeg er tilgjengelig på ulike tider. Likevel klarer jeg fint å balansere jobb med samvær med venner, reise, trening og andre ting.

@ asl
Det var en del som likte bildet ditt sier du... Var? Betyr det at du ikke har det bildet lenger? Det var synd - kunne kanskje ha lært meg tålmodighet ved å kikke på det bildet..... Kanskje jeg til og med hadde tatt kontakt - og blokkert deg etter to dager fordi du ikke svarte ;))

@tutta
Det var et bildet jeg hadde liggene da jeg registrert meg, senere slettet jeg alt av bilder og tekst. Jeg følte jeg måtte bruke ett nytt profilbilde nå. Men kanskje jeg skal teste det igjen.. Blokkering er jo et greit alternativ det også.:)

Test det igjen du @asl - så kanskje jeg finner deg og får testet tålmodigheten min :)