noen å elske vs noen som elsker deg?

Hva leter du etter?
Noen å elske?
Noen som elsker deg?

Hører så mange si (både direkte og indirekte) at de skulle ønske de fant noen som elsket dem. Jeg tar meg i å ønske det samme selv. Noen som ser meg, som vil meg vel, som er villig til å gjøre en innsats for å vinne meg.

Er ikke det ganske urealistisk? De fleste av oss er egoistiske og paranoide. Har noen brustne hjerter bak oss. Varsomme. Hvordan kan vi forvente at noen skal elske oss dersom vi ikke selv er villig til å ta sjansen på å elske?

Kjærligheten må gå begge veier. Ellers er den ikke hel.

Det er selvsagt målet. Det starter sjelden der. Jeg opplever flere si at de savner å bli elsket. Ærlig sak det, og et behov alle mennesker har. Jeg lurer imidlertid på i hvor stor grad man er villig til å elske noen. Uten at det er garantert og forsikret at man får noe i retur. Det er så mange som sitter på hvert sitt gjerde og venter. Det blir ikke så mye kjærlighet av det.

Har sløst bort så utrolig mye kjærlighet de siste årene på noen som ikke var i stand til å ta i mot. som elsket å få fram til det øyeblikket det innebar å stenge for muligheten å få fra alle andre samtidig.

Jeg tror vi har blitt grådige. Det som ikke har noen pris er som regel verdiløst.

Jeg vil ikke si jeg har sløst bort kjærlighet i de forholdene jeg har bak meg, men heller at jeg har bygget noen ekstra erfaringer ;)

Jeg har masse kjærlighet til den rette (SUKKERsøt klisje) bare han dukker opp... Jeg har ingen problem med å elske og heller ikke si det til vedkommende, men ja... det er også ønskelig at han kan si det tilbake :)