Min mor felte en liten tåre her en dag, og sa at hun aldri egentlig hadde fått en "jente".
Hun ønsket seg en prinsesse hun kle i rosa ballkjoler og lakke neglene til. Istedet fikk hun meg; som heller ville bygge hytter og klatre i trær, ri rundt i full fart og alltid kom møkkete hjem. Gre håret gjorde jeg heller aldri, og ta av nattkjolen før jeg kledde på meg om morgenen var det sjeldent tid til.
Jeg rev i stykker alle tørkestativene hennes, malte de og bygde kaninhinder.
Jeg "salte" opp sykelen og red villig til skolen.
Jeg sloss med alle søskenbarn og dirigerte filmsett som ble nøye organisert, med en smule terror og tvang. (jada, det finnes tape av disse...)
Prøvde hun å pynte meg, gikk det to sek før alt var ødelagt eller møkkete. Dessuten ville jeg bare ha på meg klær som var nøye utvalgt av meg selv, og det man kan kalle direkte stygge. Ikke rart det kom en og annen kommentar fra skolekamerater, som jeg aldri lot meg affisere av. Jeg drev med mitt:)
Jeg var rett og slett prinsessen som ikke ville være prinsesse:)
Den tid den sorg, jeg har nå fått gode manerer, liker å pynte meg i ny og ne, og dusjer og grer håret regelmessig.
Men jeg har jo fortsatt mine "mannlige" interesser, krigerspill på pc, crosser, øl og fikse ting. Er det egentlig så nedtur som så mange skal ha det til?:)