Dating-Challenge!

Så fikk JEG...av alle...utfordringen om å starte med dating. Ikke at det er viktig, vanskelig eller på andre måter vrient. Men jeg tror likevel det er endel damer her inne som kan kjenne seg igjen i mine prioriteringer, så jeg velger å lage en tråd på dette. ;-)

Jeg har det fint som singel!
Jeg ønsker -egentlig- ingen forstyrrelser i livet mitt!
Jeg ønsker å treffe "rett på" uten å kaste bort tid!
Jeg ønsker å beholde det som er BRA i livet mitt!

Ok....så har jeg en utfordring?
Må jeg lempe på kravene mine, ønskene mine?
(Noen som kjenner seg igjen???)

Jeg må som nevnt ut på arenaen....og er noe ukomfortabel. Ikke fordi jeg ikke takler datingen i seg selv. Jeg er dyktig på small-talk, bli-kjent og få folk (inkludert fremmede) inn i sonen. Jeg er også god på å knytte den gode kontakten på kort tid, og etablere tillit.
Men jeg har problemer med å kaste bort tid på kaffe med ukjente, for ikke å snakke om middager med totalt intetsigende samtaler og blabla hvor hensikten er å få meg tilsengs. Noe jeg kan gjennomskue, og kan finne både morsomt og underholdende. Men i lengden lite givende.
Mer utfordrende syns jeg det er dersom jeg nå skal begynne å sette dette på timeplanen for å treffe nåla i stakken! Og neste spørsmål er selvfølgelig: MÅ jeg det???
Med tanke på alt bullshit som så mange presenterer føler jeg akkurat nå at jeg bruker mer enn nok tid på å sile ut det som ikke er interessant for meg. Og det holder.
Så dette har jeg faktisk hverken tid eller energi til.
I tillegg må jeg jo forholde meg til mitt eget ego. Som kanskje er noe stort? For stort? ;-)

Hvordan løses dette av dere smarte Sukker-damer?
Gi meg GODE dating-tips!
*How to nail it*

"....Og neste spørsmål er selvfølgelig: MÅ jeg det???"
Næsj, hvorfor MÅ skrive det i boka? MÅ du ut å date?
Det høres ikke særlig lystbetont ut....?

Du spør om egoet ditt er for stort?
Du som kjenner deg, er det det? Og i så fall i forhold til hva?

Jeg personlig tror man har størst sjanse til å lykkes når man ikke leter...

Morsomt du svarte først, Z. Ift dette med at jeg stadig svarer med spørsmål. Du hadde jo noen nå i svaret ditt? Ca 6?
:-)

@Z
JA!
MÅ - fordi jeg jobber med en case.
MÅ - fordi jeg trenger materiale

(Og nei - ikke spes lystbetont. Men det ligger muligheter der. Og jeg har HØRT at det finnes damer som har lignende unnskyldninger som meg. ;-))

3 spm ift ego...
Trolig, neppe, aner ikke.

Jeg personlig liker leting.
(Les: Gå etter det du ønsker ;-))

*Det hadde forøvrig vært flott med dating-tips fra en gammel traver (Les:erfaren) som du, Z. Du har jo vært i gamet ei stund?*

Hvorfor tror du jeg hadde det til nettopp deg, Tingeling? ;-)
Om du legger merke til det, bruker jeg ikke å stille slike spørsmål. Vanligvis.

For å si det sånn:
Hadde jeg vært mann og visste at du datet fordi du jobber med en case og trenger materiale, hadde nok min lille tissemann pekt rett ned.

Min anbefaling til deg ang. vellykket dating er muligens å ikke snakke så mye om nettopp det! ;-)

Har jeg, Tingeling?
Det er korrekt at jeg har vært på forum en stund. Resten er antakelser :-)

Jeg sier jo selvfølgelig ikke DET i datingsetting, Z. Jeg er ivrig...men ikke dum. ;-)
Og ja, jeg vet du vanligvis ikke stiller spørsmål, så hva kan være grunn til å gjøre det nå? Fordi det er nettopp meg?

Uansett...
Hvis JEG hadde vært mann, hadde jeg jo unngått MEG. Om jeg ikke hadde en helt klar tanke om hva jeg skulle bruke tiden til, og hva som skulle være resultatet. Selvsagt!
Men...jeg er jo litt forskrudd. Og jeg har ikke tissemann engang!!! ;-)

*Du har heller ikke tissemann, Z! Og er ikke mann. Såvidt jeg vet...:-) *

Fordi det er nettopp deg, Tingeling.

.....er det nå jeg skal si at du har sett meg nude? ;-)

Z...du er blant de vakreste jeg har truffet her på forum!
At du fortsatt er her gir meg indikasjoner på at du er en gammel traver. (Du kan jo ha vært borte i mellom...)
Utover det...jeg fatter ikke at du er superkapret! Catch!
Over-og-ut-herfra.
*Nå MÅ jeg visst date ;-)

Takk for fine ord, Tingeling.
Men du vet sist - og sårene var dype. Nå har de grodd og ting ser lyst ut.
Men jeg skiller forum og "manneliv" klart fra hverandre etter hvert.

Håper du lykkes med (bok?)prosjektet ditt. Men mest med mannen! :-)

"Men...jeg er jo litt forskrudd. Og jeg har ikke tissemann engang!!! ;-) "

Nettopp _fordi_ du ikke har tissemann. Ikke at forskrudd er noen hindring for meg personlig, så lenge det er en type forskrudd jeg kan holde ut.

Er denne casen noe du absolutt må gjennomføre? Date heller som det passer deg, ikke fordi du må (hva enn grunnen måtte være). Ikke date i det hele tatt hvis det passer seg best. Informér dates om at de er forsøkskaniner.

Sist, men ikke minst: hold egoet i sjakk, uansett hva du skulle foreta deg.

Lykke til, håper du etter hvert finner et menneske som komplementerer deg (merk at jeg skrev 'komple-', og ikke 'kompli-'; enkelte vet ikke at det er forskjellige ord med forskjellig betydning).

Fint med forskjellige ord med forskjellige betydninger. Som tissemann. Hva er det? En tiss? En mann? En bok? Ingen av delene? Dette er noe av det fine med sukker. Alle spørsmål. Hva er sukker?

Ja, jeg vet at du mener det, Tingeling. Der har man nok ulike erfaringer.

Min erfaring er at det som virkelig har betydd mest for meg i dette livet mitt så langt faktisk har dumpet ned i fanget mitt helt i rett tid. Og det kan tilsynelatende virke som om jeg ikke kunne ha gjort noe for å endre det. Jeg finner det rart, fascinerende og pussig. Men sånn har det vært. Derfor tror jeg at for MEG kan det å gå etter ting jeg vil ha distrahere fordi jeg kommer ikke fortere til "målet" ved å ha en retning. Min retning er snarere utvidelse enn fremover. Men jeg vet at det ikke funker for deg :-)

Hvorfor er det bare damer som skal kjenne seg igjen i dette her?

Viss ein har vore singel lenge kan ein ofte bli litt sær og selvopptatt. Ein blir veldig kresen. Ein blir veldig opptatt av å ikkje ofre nokon av desse akk så verdifulle vanene ein har erverva seg gjennom årenes løp og ein ser med skepsis og frykt på denne nye romantiske partneren som skal inn i våre liv.

Det finst ingen veg utanom. Skal du ha ein partner og i enda større grad viss du skal ha barn, må du ofre noko av din narsisisme. Me-time vil bli drastisk redusert og tid med jentene/guttene whatever vil bli drastisk redusert og du vil måtte bruke meir tid med partneren.

Det med å vere kresen, den såkalla kresenheten som mange kvinner smykker seg med lik eit kostbart rubinsmykke, må også ofrast. Etter ei kort stund vil tanken om den perfekte partneren knusast og du vil sjå at oi denne partneren har så mange feil. Han har gode sider og han har dårlige sider. Han framstår som eit heilt menneske. Korkje som Gud eller som Satan. Så trist. Vi liker jo alle å tru at vi er kallet til noko stort. Til å tru at vi er enten eller mennesker. Enten forelsker jeg med hodestups eller så forelsker jeg meg ikke i det hele tatt. Slik har jeg alltid vært. Deal with it. Eller så kan du berre dra deg ut av profilen min. Ei dame med sterke meininger har eg alltid vore. Take it or leave it. Og den narsistiske selvhevdelsen held fram.

Og det er det som gjer at utsjånad ikkje alltid betyr så mykje for om ein ender om med ein partner eller ikkje. For sjølv om god utsjånad kan gjere at ein får fleire tilbod så vil ein eventuell kresenhet og enorme ambisjoner på partnerens vegne med letthet ødelegge for moglegheitene til etablere ein varig, djup og god relasjon.

Så då står vi igjen med desse to lystene:

Lysten på nærhet, tilknytning, seksualitet, trygghet og kanskje barn.

Eller lysten på det perfekte, ideelle, storslåtte, kronen på verket, partneren som bekrefter vår perfeksjon og gjer at vi framleis kan halde fast på vår nye religion: Selvtilstrekkelighetens religion. Kjære Gud, du veit eg ikkje trenger deg. Du veit eg er den type jente som ikkje treng nokon, som berre er som er, som er meg sjølv, på godt og på vondt, og du Gud, må rett og slett berre lære deg til å deale med det. For this girl ain´t gonna change for noone. Og denne samtalen har vi hatt før Gud. OG du veit like godt som meg at eg alltid vinn denne samtalen.

Så hvis man skulle mot formodning få en melding fra ei nå så er man et case... Jaja, det er kanskje bedre enn ingenting

Jeg bruker tid på dem jeg liker og synes noe om. Er villig til å investere i dem.

Ja, man blir sær når man har vært singel lenge, men på den andre siden så har man også lært å klare seg selv/ha sitt eget liv. Det er viktig å ha det bra med seg selv og ellers hvis man skal ha det bra med andre.

En liten avsporing, men blir man egentlig sær av å være singel?
Selv kjøper jeg ikke denne i første sving, gitt...

@Z: Jeg håper ikke det. Da har jeg et problem! Jeg tror man kan være sær og eventuelt bli sær uavhengig av sivilstatus. Det har vel mer med endringsvilje og selvinnsikt å gjøre.

Personlig synes jeg faktisk det er mange kvinner (som jeg kan sammenligne meg med) som er ultrasære, krevende, direkte vrange dramaqueens som bosser mannen sin rundt som faktisk er i forhold :-)

@Z: Det er vel for at dem ikke har endringsvilje og selvinnsikt da?

Vet ikke?
Konstaterer bare at jeg ikke er enig i at single nødvendigvis blir sær :-)

@Z: enig, håper ihvertfall det. Utfordringen er jo at kanskje den andre personen tror at du er sær pågrunn at man har vært singel lenge...

Jeg tror vi bruker ordet, sær, som en unnskyldning for at vi har fokus på oss selv. Å være ego er ikke helt tillat og særlig ikke for kvinner.
Jeg påstår at jeg har blitt sær, men sannheten er at jeg har blitt bevist på hvem jeg er. Hva JEG vil ha, hva JEG trenger og hvordan JEG vil at livet mitt skal være.

Amen, lailur :-)

Haimon traff virkelig spikeren på hodet.

Bedre med en spiker på hodet enn to spiker i hodet.

Eg liker songen:

"What´s in it for me ? I really got to know. What´s in it for me ? This ain´t no one mans show…." Trettenårig jente som syng den songen.

Gutter og jenter er like narsisitiske og "kresne". Problemet er at dette er ein try trend blant kvinner. Relativt nytt.

Eg veit kva eg vil, korleis livet mitt skal vere. Eg hater kompromiss. Take it or leave it. Eg er the price. Eg er hot. Eg vil ikkje tilpasse meg. Et cetc. Dette kallast narsisisme. Gutter har det sjøvlsagt også. Berre lettare å sjå flisen i den andres auge. Og eg er mann så eg ser lett slike narsisistiske tendenser hos kvinner.

For å vere ærleg. Eg trur på fornuftige forhold også. Forelskelsen varer i tre månader og så er det over. Då er det vennskapet, forståelsen og dei gode samtalen som held forholdet saman. Og evnen til å gi og til å inngå kompromiss. Mange folk på sukker er rævva på desse ferdigheitene. Og ja. Eg er kanskje ikkje spesielt god sjølv på desse områda.

@Haimon
Jeg klarer ikke helt å se hva selvinnsikt har med narsissisme å gjøre?
Når vi er unge vet vi ikke så mye om oss selv og vi ender kanskje opp i et forhold som ikke fungerer. Årene går og man ser hva som ikke fungerer. Man blir mer bevist på hva man trenger og hva man har å gi. Jeg vil heller ha et godt liv alene, enn et elendig forhold hvor jeg går på akkord med meg selv og sliter meg ut.
Man MÅ ikke være to for enhver pris. Man MÅ heller ikke ha barn for enhver pris. Det er mange måter å ha et godt liv på.

Hm. Selvinnsikt. Hm.

Personleg så trur eg ikkje at det er nokon som passer perfekt til nokon. Viss du har sånn rimeleg like verdier og rimeleg like lang utdanning og intelligensnivå og kjem frå sånn omtrent same kultur så trur eg svært mange moglege forhold er mogleg. Det det skorter på i mange forhold og blant mange enslige er modenhet. Ein er kravstor. Og har liten vilje til å inngå kompromiss. Ein har kanskje også liten vilje til å seie kva som er greitt og kva som ikkje er greitt. Kort sagt liten evne til å snakke om kjensler og bruke kjenslene sine på ein konstruktiv måte.

Saman med denne selvinnsikten som du prater om så bør det også følgje ein stor porsjon ydmykhet. Eit sant ydmykt menneske kan kome svært langt iallefall i mellommenneskelege relasjoner både platoniske og romantiske.

Folk går gjerne rundt og snakker om selvinnsikt meg her og selvinnsikt meg der. Det er ingen som blir så veldig attraktiv på det eine eller det andre markedet berre fordi dei har så forbanna masse "selvinnsikt". Ydmykhet derimot. Olala.

Ydmykhet og villighet til å inngå kompromiss. Dei fleste av oss her er alminnelege, gjennomsnittlige og middelmåtige. Aksepter det. Nyt livet. Kos dykk. Og så vil dykk sjå at det finst veldige mange fine alminnelege partnarar ute der som passer bra saman med oss. Prinser og prinsesser på hester og isbjørner er derimot svært sjeldan vare. Og viss dei først dukker opp er det ikkje sikkert dei vil ha nokon av oss.

Ingen er perfekte. For meg handler dette om å være bevist på hva jeg trenger i livet mitt. Hva kan jeg klare å leve med og hva kan jeg ikke leve uten.
Nå vet jeg ingenting om viktigheten av kommunikasjon i din verden, men i min verden er det et must for å få et forhold til å fungere.
Kommunikasjon er et av mine KRAV. En mann som ikke kan snakke er ikke noe for meg.

Haha. Eg er heilt einig. Kommunikasjon er viktig. Eg forstår at ein viss evne til å kommunisere om seg sjølv sine lengsler, lyster og kjenser burde vere eit minimum av det ein burde forvente av ein moderne mann :)

Eg snakker no meir om det jentene som skriv at det forventer at ein mann skal vere handymann, kjekk, veltrent, sporty, fjellvant, ha lang utdanning, vere i jobb, ha humor, vere tilbakelent, vere elegant, ikkje bruke lang tid på badet, vere mann, tørre å seie ho imot, ha enorm respekt for ho, likne litt på Brad Pitt, vere veldig ydmyk, eige ein motorsykkel, vere feminist. vere perfekt sidan ho fortener det og enda litt til.

Det var da litt av en smørbrødliste du kom med-:).

Jeg ønsker meg noe av det, men få menn kan leve opp til det du beskriver.

For å vere ærleg så trur eg det kjem an på tilfeldigheiter også. Om ein er i humør til å inngå kompromisser. Eg tenker på Brad pitt og Angelina Jolie. Han er visstnok drømmemannen. Men Gud betre kva Angelina har måtte gå igjennom for å redde det ekteskapet. Same med Michael Douglas og Catherine Zeta Jones eller kva no ho heiter. Det siste ekteskapet gjekk jo ikkje.

Folk kan sjå ut som guder og gudinner, nokon få, men det er ingen som ER guder og gudinner. Og den sanninga kjem til å slå alle naive mennesker i trynet slik ei baseballkølle føles ut i trynet. Ja.

På den ene siden, veldig enig med @Z i at single ikke nødvendigvis blir sære. (Og, jeg innimellom utrolig glad for å være singel når jeg ser hva folk samboere/ektepar krangler om - er det mulig!! ;-(().

På den annen side, litt avhengig av hva man tenker på som sær, så kan man som singel fort bli det ;-( Man er så vant til å gjøre ting på sin måte, ha ting på sin måte, kunne gjøre hva som helst (vel nesten da ;-)) når som helst med hvem som helst uten å måtte tenke på noe som helst ... eller informere noen som helst (og nei, jeg sikter ikke til noe sexuelt ;-)). Man er rett og slett vant til å bestemme, ta avgjørelser mv alene. Men jeg tror og håper at den rette mannen, med litt tålmodighet fra ham, og ditto fra meg, og ved hjelp av meg like mye som ham, kan få frem det beste i oss begge ;-)) I motsetning til i et samboer-/ekteskap er man stort sett ikke i en fastlåst stilling i "krigen" ;-)) Og single med litt selvinnsikt, evne til å se ting fra den annens ståsted og evne til å komme seg opp i fugleperspektiv innimellom, tror jeg går en lys fremtid i møte (uansett hvor "sære" man i dag i utgangspunktet er ;-))

Uansett, alt i alt er jeg enig med @Z - hvis jeg har tolket henne riktig da ;-) - single er ikke verre enn de som er i et samboer-/ekteskap - i mange sammenhenger kan det å være i et slikt gjøre en langt verre, særere, mer intolerant, kranglete, etc.

Konstaterer for øvrig at tåkefyrsten og kvinnehateren @Haimon er tilbake ... Og skriver bl a om tåkeprinsessene her. Kjenner ikke til de, naturlig nok, men i likhet med at jeg ikke har sett noen kvinneprofiler her (annet enn min egen da), så har vel han tydeligvis ikke ha sett noen manneprofiler heller (surfet litt i går kveld - litt sliten i "blokkeringsfingeren" - kom over enkelte middelalderlevninger som forventet et "tradisjonelt" forhold hvor kvinnen går mannen til hånde, er hans underdanige (neida, ikke noe S&M, hadde det enda vært det ... ;-))!!! I 2014!!!) Også en del som hadde krav til høyde, vekt mv hos en eventuell partner!! Selv om jeg er innenfor parametrene så blokkerte jeg, det får da være måte på å være ute etter en utstillingsdukke fremfor et virkelig menneske ...

Jepp, jeg husker forrige gang, Z. Godt å lese at sårene har grodd, og at livet smiler til deg. Ønsker deg fra hjertet virkelig alt godt.

Når det gjelder diagnoser som omfatter personlighetsforstyrrelser...er det vel litt drøyt å anta dette. Men selvfølgelig kan det trolig være fristende for noen å sette narsissisme-merkelappen på meg, og de som tenker som meg? Utover det ser jeg litt bort fra de innspillene som går på "hva kvinner ønsker" og de lange smørbrødlistene. Samt trender i samfunnet, og annen psykoanalyse. Det er ikke så nødvendig i denne saken.

Jeg stilte et spørsmål om hvordan smarte Sukker-damer løser et slikt dilemma. Valget mellom å beholde det som funker veldig bra...og muligheten for at det vil bli forandret i større eller mindre grad. (Altså uvisst utfall) Handler vel mest om Leverage Point.
Til spørsmålet om jeg MÅ...kunne jeg med fordel satt det i hermetegn, da dette var mer en uttalt tanke/refleksjon enn et krav jeg opplever.

Uansett...det jeg vil velge å gjøre, først og fremst, er den ærlige approachen. Av den enkle grunn at jeg kommer til å benytte erfaringene videre i arbeidet mitt. Det er ikke naturlig for å meg å skulle skjule det, særlig når det er en så stor del av arbeidet mitt. Og så er det essensielt at jeg dater de jeg ønsker å date. Jeg kan jo skyte blink oppi alt dette. ;-)

@Tealc
Jeg tror det er svært få som gjør som meg. Så anta heller at de vil date DEG...fremfor at du er en "case". Lykke til! :-)

@Nonsa
Absolutt ikke avgrenset til kvinner. Årsaken til at jeg vinklet det slik....er fordi jeg er ei selv. Del gjerne dine tanker, det setter jeg pris på. :-)

@tingeling: ser ikke ut som noen vil date meg så jeg burde kanskje ha prøvd case isteden... hehe

Tjoho, Refilos! Long time! :-)
Du er vel kanskje det nærmeste har vært en date her på Sukker...og både du og jeg VET det ikke var en date. Så...
Joda, jeg vet det er uforpliktende, no stress. Men det har noe å gjøre med at jeg ønsker å finne disse "gode" grunnene til å slenge meg seg selv ned fra denne selvdefinerte lista mi. Om du skjønner? Jeg har fått en del innspill i denne tråden som jeg tror har missa litt poenget mitt, for jeg er ikke ute etter psykoanalysen på meg selv. DEN kjenner jeg...og jeg er fullt inneforstått med at jeg må lempe på "noe" for å komme i mål. Men vil jeg det? Eller...vil jeg i mål? ;-)
Question stands!
Saken er at jeg har bygd meg en dørstokk ift å prioritere denne aktiviteten foran alle de andre. Tror mest det handler om at jeg investerer der jeg føler det er viktig for meg å investere. Og jeg skriver ikke dette for å lage trøbbel i datingvanene til folk her inne. Jeg var mer ute etter å finne ut hvordan andre har løst denne terskelen.

Takk for fantastisk kompliment, kjære deg! Du kjenner meg godt nok til å vite at "krav-lista" mi er svært kort og presis. Enoooormt kort, faktisk. :-D Kunsten er å finne disse menneskene. Og det er vel nettopp dette casen min handler om, sånn til syvende og sist. Så jeg vet jeg MÅ ut der. Jeg må finne bevisene, finne veiene, finne svarene.
Jeg vet jeg MÅ...jeg trenger kun etablere motivasjon nok til å være engasjert, helhjertet og dønn tilstede. Det er viktig for meg.
Om jeg treffer blink i midten er det superstrålende!!!
(Tar gjerne en up-"date" for gode innspill, vennen! ;-)))

Beste klemmer fra ei halvgammel hoppe til en mycket flott hingst som står klar i stallen. Best wishes for an amazing summer!
:-D

Narsisisme er ein personlegdomsforstyrring, men det er også ein trend som alle har. Også du. Det er kanskje vondt å høyre det og lett å avvise folk som påpeiker denne tendensen hos deg. Men den er der, og den skaper sjølvsagt problemer for deg, slik den skaper problemer for meg og for alle andre her på jorda.

Du har dei same tendensene som både menn og kvinner. Du har dei same utfordringane som smarte kvinner og som dummer kvinner. Og som smarte menn og som dumme menn. Du er heilt unik, men det er også alle andre.

Å vere ærleg. Å vite kva ein vil ha. Å ikkje selge seg sjølv billig. Dette er jo også ting vi andre tenker. Men det er også ting alle deltakarane på Paradise Hotell seier. Og det er grunn til å vere skeptisk til det dei seier.