Finnes det noen damer som setter pris på ærlige menn?

Jeg er som regel ikke noe flink til å vite hva jeg skal skrive i brev til ei jeg syns er interessant. Og som oftest så lar jeg det være for jeg er redd for at jeg driter meg skikkelig ut med å bare skrive sannheten og å være ærlig. Jeg syns det står inne her på nesten alle profilene at de ønsker en ærlig gutt/mann, og da skriver jeg ærlig om meg selv. Det å være ærlig, og hvis man er ærlig om problemer man har, viser jo da at man faktisk er klar over problemene, og mest sannsynlig får hjelp fra andre steder å takle disse.
Samme som jeg vet at mange jenter ikke er interessert i å få slibrige mailer fra menn. Da kan jeg si at jeg har vel aldri sendt en eneste slibrig melding som jeg vet om iallefall. Men ærligheten min blir ikke satt pris på, så fortell meg en eller annen, hvorfor funker det å være ærlig eller hvorfor funker det ikke?
Jeg vil iallefall ikke inn i et forhold som starter med en løgn fra første stund, selv om kanskje andre vil det..... :(

Ærlighet er viktig. Men, ærlighet er ikke det samme som å komme med alle de "negative" sidene først, de kan kansje vente til litt senere. Jeg sier ikke du skal lyve, men vent litt med de. Det kan også være en fordel og ikke bli for detaljert og personlig i de første meldingene, det kan virke litt overveldende. Men, nå surrer jeg selv rundt her inne fortsatt, så jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har forstått dette jeg heller ;)

Skjønner hva du mener TS, det du sier er egentlig veldig vesentlig her! Finnes nok av bruktbilselgere som med fantastisk tro på seg selv gjør den rustne ladaen om til en strøken mercedes! Dvs rene skjære svindelen! Se heller etter den flotte BMW-en som er forholdsvis lite brukt men med skrammer som selger ikke prøver å kamuflere! Ærlighet er viktig, spesielt her inne hvor folk leter etter den store kjærligheten.

@Tino78

"Jeg vil iallefall ikke inn i et forhold som starter med en løgn fra første stund, selv om kanskje andre vil det..... :("

Tullball, det er det ytterst få som vil, men det betyr ikke at en trenger eller rekker å fokusere på / vite absolutt alt fra første sekund.

Det må da være mulig å finne noe midt mellom det å være slibrig og å fortelle absolutt alt allerede fra begynnelsen?

Om du har noe negativt (eller veldig ærlig) å fortelle om deg selv, og ønsker å fortelle dette med en gang, er det sikkert godt ment. Men det kan tenkes at du er best tjent med å vente litt, i alle fall i et velge- og vrakemedium som dette; det er et forholdsivs kynisk marked, hvor selv den minste "feil" lett blir ekskluderende, siden det er så enkelt å hoppe videre til nestemann. Ute i den virkelige verden derimot, er det som regel litt annerledes.

Det betyr ikke at det er lett, men da har en tross alt allerede møttes i virkeligheten, uten å vite så altfor mye om hverandre fra starten av. Dette blir da kjent litt etter litt, og det kan tenkes at den dagen du betror dine mest ærlige og intime opplysninger, så har dere uansett kommet så langt at det mer blir et diskusjonstema og noe å ta hensyn til, enn at det betyr farvel, over og ut.

Hei,

Jeg synes du skal fortsette med å være ærlig. Hvis dama ikke liker det, så er ikke hun ei dame for deg. Helt enkelt synes jeg da;o) Viktig å være seg selv. Men, som siste mann sier her - så behøver vi vel kanskje ikke fortelle alt om oss selv med engang, heller la det gradvis. Kanskje vedkommende liker deg - men så sier du noe hun ikke liker ganske sånn med engang - så igjen gjør at hun vil trekke seg tilbake. Så hvis du er deg selv - holder litt igjen- for dama på gli - har du fått det, så kan resten komme. For hvis hun allerede liker deg, så vil de "positive" tingene skygge over de "negative". Capice? Lykke til uansett:o)

Noen ganger er det slik at våre egne problemer er størst for oss selv og ikke bør presenteres til andre som det viktigste med en gang. Det kan fort virke problemfokusert og sutrete. Det betyr ikke at man ikke skal være ærlig, men at man bør vente litt med de negtative ting man er mest opptatt av selv.
Jeg, for eksempel er sykmeldt fordi jeg er blitt "utbrent". For meg er det viktig, men jeg tror det er viktig at de som skal bli kjent med meg ser den "sterke" meg og ikke den litt mer famlende som jeg er nå om dagen. Så jeg har vaklet mellom å nevne dette i profiltekst eller første mail eller ikke.
Tror selv jeg ville blitt litt skeptisk til en mann som var sykmeldt. Men på den annen side. Det er nok av menn som ikke nevner den svakheten de har som gjør at de jobber for mye heller og en slik mann vil jeg jo i hvert fall ikke ha.....:-))

Jeg tror det er fornuftig å skille mellom problemer som er krevende for en potensiell partner, og utfordringer som du stort sett håndterer selv. Den siste varianten har vel alle fra tid til annen, og er ikke verdt å nevne i profilen eller tidlig i bekjentskapet, med mindre det er en naturlig del av en dialog hvor man deler erfaringer. Det har med kommunikasjonsevne, og ikke ærlighet, å gjøre.

Hvis du derimot er nærmest pleietrengende, eller har så sterke emosjonelle forstyrrelser at det åpenbart vil gå ut over partner, så er det vel på sin plass å advare, men da vil jeg tro at nettdating, hvor de fleste er temmelig kresne, ikke er så effektivt.