Her sitter jeg på et nettsted som er ment for å bli bedre kjent med andre. Likevel så synes jeg at alle er så lukket. Ingen som tør å svare på et uskyldig melding eller som har lyst til å chatte. Jeg er ikke den som har mest erfaring med flørting og kjærlighetsforhold. Men likevel så er jeg et åpent menneske som prater åpent med alle om det meste, og som prøver å få kontakt med noen. Men når ingen tørr å handle, hvordan skal man da få kontakt med noen og bli bedre kjent med andre? Alle virker så redde for å si noe som enkelt som: Hei..(Nei, jeg bitter ikke). Er dem fleste som er her inne kun for moroskyld og har egentlig ingen hensikt i å komme i kontakt med andre? Hva er galt? Og når man får kontakt med noen så skjer alt i et språk som er umulig å forstå selv for et erfaren psykolog. Jeg kjenner ikke til disse spillreglene hvor alt skal skje i kodet kommunikasjon. Der man må gjette til seg hva andre vil, forventer og føller. Hvorfor kan vi bare ikke fortelle hverandre hva vi mener og føller uten å måtte skjule det i et dypt budskap.
Og vi dømmer og gir opp for fort. Er det noe jeg har lært av livet er at det tar gjerne mange år å bli ordentlig kjent med noen. Og likevel etter så langt tid så kommer det overraskelser. Og her står vi alle sammen som veit egentlig bedre. Men vi dømmer andre ut ifra en enkel melding og profil. Hva med alt som ikke står i profilen…
Det tar gjerne litt tid å bryte isen og komme i gang. Noen ganger kommer vi bare ikke på noe å si. Andre ganger er vi bare nervøse og endrer oss ubevist til en vi ikke er. Tror at alle oss forventer for mye av dem som sitter i motsattside av linjen. Hvorfor gir vi andre brukere opp så fort? Hva er vi så redde for? Meningen er jo å bli kjent med andre. Har vi glemt det allerede.
Walter