80-talls dating

Hei folkens, jeg lå i går kveld og tenkte over hvor lett kommunikasjon er i dag, kontra 30 år siden. Når vi treffer nye mennesker nå så er det meldinger, facebook, snapchat, telefon, skype osv. Med så lav terskel av kommunikasjon kan faktiske møter mellom personer bli mindre spennende. Derfor tenkte jeg ut et konsept som jeg bare kaller 80-talls dating.

Det vil si at man møter en person, og man utveksler telefonnummer. Etter det kan man bare ringe vedkommende og møtes. Teksting, facebook etc er off limits.

Hva synes dere konseptet? Kunne det vært en spennende start? Eller er det som å gå tilbake til hest å kjerre etter man har funnet opp bilen?

Det kan vel egentlig bare testes ut med ei som ønsker å prøve det samme? Hva vi synes har kanskje ikke noe å si, hvis du finner en som vil være med å prøve.

Neeei, det forutsetter jo at vi menn går tilbake til faktisk å sjekke opp jenter ansikt til ansikt og spørre om telefonnumre det jo? Og at jentene ikke får hetta hvis en mann tar initiativ og prøver å snakke med dem på for eksempel bussen eller i butikken, og i stedet prater og kanskje til og med flørter tilbake hvis de faktisk synes fyren er kjekk? Det våger vi vel ikke lenger, verken menn eller kvinner? ;)

Eller mener du bare på byen? Der foregår vel slikt fortsatt, selv i denne moderne tidsalder hvor vi har facebook, snapchat og alt det andre så vi slipper faktisk å måtte ringe noen. Om enn som regel først etter adskillig inntak av alkohol.

@hundervetu

Haha, nei tenkte ikke på det helt på den måten. Tanken var mer å spør ei ut på kaffe eller noe lignende, for så å foreslå denne litt spesielle kontaktformen.

Innser selvsagt at dette kanskje er teit å spør om på en datingside, den kanskje mest tech heavy datingformen som finnes. Men tenker mer på dette som en konsept for noen man møter i dagliglivet. Denne form for dating ville vært ubrukelig over langdistanse relasjoner.

@Brafyr77

Du har et godt poeng med dagens samfunn. Hvis jeg ser ei søt ei som jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med, så er jeg sykt redd for å bli sett på som tidenes mest creepy fyr hvis jeg går bort og sier hei. Frykten for pepperspray og elektrosjokk er jo også overhengende.

Byen etter X antall enheter alkohol er vel en av de få stedene i samfunnet der tilfeldige ansikt til ansikt relasjoner fremdeles er greit.

Er det egentlig sånn, eller det bare en frykt vi har tillagt oss de siste årene? Det er vel også veldig individuelt hvordan jenter reagerer? Jeg ville hvertfall blitt utrolig glad om noen hadde kommet bort og prøvd å flørte/bli kjent med meg (uten at det er et veldig realistisk scenario), men nå er jeg tut-bærer da. Jeg håper likevel at om jeg skulle tørre å faktisk ta initiativet til å snakke med en ukjent jente, at jeg ikke skulle bli overfalt med pepperspray og ballespark.

@ Bromle

Jeg tøyset jo selvsagt litt her da. De fleste jenter fryser da absolutt ikke til av overraskelse eller frykt bare fordi noen snakker til dem i en litt uventet situasjon, som på bussen. Det var en fleip. Faktisk vil mange gjerne slå av en prat, om en annen person som virker hyggelig faktisk tar initiativet. Hvor spennende er det egentlig å sitte og stirre ut i luften mens en hører på musikk? Da kan det jo være hyggelig å prate med noen i stedet, og særlig hvis vedkommende faktisk er tiltrekkende. Men noen fryser faktisk helt til, eller får nærmest panikk og prøver bare å bli kvitt fyren, uansett hvor hyggelig og kjekk de egentlig synes han er. Dette gjelder selvsagt ikke bare i Norge. Leste noen morsomme (og samtidig kanskje litt triste) innlegg på Craigslist i USA en gang, hvor blant annet kvinner som hadde blitt forsøkt sjekket opp av en hyggelig fyr på bussen eler t-banen angret som besatt på at de hadde fått panikk og sagt de hadde kjærester, når de egentlig var single, og etterpå etterlyste disse mennene i et trolig forgjeves forsøk på å møtes igjen likevel. Så det er ikke bare nordmenn som kan være ukomfortable i slike situasjoner.

Poenget mitt var egentlig det motsatte, at vi faktisk burde ta initiativ og prate med fremmede litt oftere. Noen få gjør det stadig vekk, men de er nok ikke særlig mange i dette landet, og for svært mange ser det ut til nærmest å være utenkelig å begynne å prate med og til og med flørte med en vilt fremmed for eksempel på bussen. Unntakene finnes, jeg har nå i min tid møtt minst ett par som ble sammen etter å ha møttes nettopp på en buss, men jeg tror dette er svært sjeldent. Å møtes på nettet er nok langt vanligere i dag. Og personlig tror jeg nettet også gjør oss litt late sånn sett, og vi tar kanskje færre sjanser. Det er jo tross alt "tryggere" å sende en melding til en fremmed på nettet du aldri vil møte hvis vedkommende ikke er interessert, enn å få avvisningen midt i trynet hvis du prøver deg ansikt til ansikt. Eller?

Nå skal det sies at jeg nok også farget mitt svar med litt fargerikt språk, og jeg går ikke konstant med solbriller i frykt for pepperspray :)

Artig historie fra USA. Etter min erfaring er amerikanere et ganske kontaktsøkende og velkomment folk, men det er jo fordi de som har snakket med meg, ofte har vært utadgående mennesker. Godt mulig det er som du sier ganske like forhold over landegrenser også.

Men dette ble litt off topic :)