... er fantastisk!
Det er mye syting fra mannfolkene her, men jeg føler bildet på ingen måte er så svart! Snarere tvert imot! Jeg vet også at jeg kommer til å få pes fra en del her for dette innlegget - derfor anonym.
Først noen ord om meg selv. Jeg er ingen Brad Pitt, men har nok en del kjærestekapital. Jeg var aldri en av de kule og hadde frem til jeg nådde slutten av tyveårene, min storhetstid i barnehagen og barneskolen. Ungdomsskole, videregående og studier var fullstendig tørke på dameområdet og jeg debuterte sent.
Nå som tidlig i 30-årene har jeg følt et visst behov for å "ta igjen" det tapte og opplever at jeg omtrent flommer over av tilbud fra bra damer. Spesielt fra de som ligger 8-10 år under i alder. Jeg vil påstå at for menn i min alder, er det med kombinasjonen Sukker/tinder/real life, ingen heksekunst å gå på date hver uke. Ofte dagen etter, eller samme dag som jeg tar kontakt. For ordens skyld: Jeg er tydelig på at det fra min side er bare for gøy før det blir noen "happy ending" på daten.
Slik sett kjenner jeg meg ikke igjen i den gjengse beskrivelsen her om at det er umulig å komme i kontakt med jenter. Det er riktignok få jenter som tar kontakt og det er ikke så lett å få respons fra de som er på min egen alder, men du verden som interessen fra de litt yngre er!
Mitt problem i øyeblikket er at jeg er usikker på om jeg ønsker å binde meg til et forhold. Jeg kan date ei utrolig bra dame, men tenke at det kommer ei som er penere/morsommere/snillere rundt neste sving. Tror egentlig jeg har blitt avhengig av dette...